Transkripsjon: Mageplastikk – vurdering og timing
I denne episoden av «Under huden med Asteta Clinic» snakker kosmetisk dermatologisk sykepleier Celine Seeberg og plastikkirurg Dr. Jes Rødgaard om mageplastikk – hva inngrepet egentlig innebærer, hvem det passer for, og ikke minst: når timingen er riktig. Du får innsikt i konsultasjonsprosessen, ulike typer inngrep, risiko og hva du bør vite om rehabilitering og arrstell.
Hva er mageplastikk?
Celine Seeberg: I dag skal vi snakke om mageplastikk – hva det egentlig er og innebærer, og hvem det passer for. Jeg er kosmetisk dermatologisk sykepleier, og jeg sitter her i dag sammen med Dr. Jes Rødgaard, som er lege og spesialist i plastikkirurgi på Asteta Clinic.
Det vi snakker om her, er generell informasjon, ikke individuell medisinsk veiledning. Gjør alltid en personlig vurdering hos din behandler for å gjøre et trygt og godt valg.
Hei Jes, velkommen!
Dr. Jes Rødgaard: Takk for det. Det er alltid hyggelig å være her.
Celine Seeberg: Vi skal snakke om mageplastikk i dag. Det er jo et stort tema, og det er mange som har hørt ordet mageplastikk – men hva innebærer det egentlig?
Dr. Jes Rødgaard: En mageplastikk – eller bukplastikk – er en operasjon der man går inn og fjerner overskuddshud på magen. Man kan i tillegg supplere med fettsuging og med å sy magemusklene sammen. Det er altså ikke bare en forenklet fjerning av hud, men en kombinasjonsoperasjon hvor man gjør flere ting samtidig: man jobber med huden, med fettvevet og med muskulaturen i bukveggen. Det er med andre ord en stor operasjon.
Hvem oppsøker behandlingen – og hvorfor?
Celine Seeberg: Hva er den vanligste grunnen til at pasienter oppsøker dere for mageplastikk?
Dr. Jes Rødgaard: De fleste er kvinner. Det er sjelden menn kommer – kanskje én av tjue. Det er kvinner som har født to, tre eller fire ganger og som har fått slapp hud etterpå. Kvinner som har blitt lei av det, og som kommer til en vurdering av om vi kan fjerne det.
Så er det pasienter som har hatt et stort vekttap – enten etter slankeoperasjon, slankemedisin eller livsstilsendring – og som har tapt seg førti eller femti kilo og sitter igjen med en masse overflødig hud.
Celine Seeberg: Huden er rett og slett blitt for stor.
Dr. Jes Rødgaard: Fullstendig. Huden blir utvidet – under overvekt, under graviditet – og har lett for å bli stående etter at vekten er borte. Mange sier: «Jeg har prøvd å trene det vekk, jeg har prøvd det ene og det andre, og det hjelper ikke.» Og da er svaret mitt: nei, det er riktig – det eneste som hjelper, er å fjerne huden.
Celine Seeberg: Det høres ikke ut som det bare er estetisk – det er også veldig funksjonelt.
Dr. Jes Rødgaard: Absolutt.
Hvem er en god kandidat – og når bør man vente?
Celine Seeberg: Hvem er en god kandidat for mageplastikk?
Dr. Jes Rødgaard: En god kandidat er en pasient som ikke er for overvektig, som har noe nær normal BMI, og som er vektstabil – som ikke svinger mye opp og ned. Det er en pasient med realistiske forventninger til inngrepet. Mageplastikk er ikke en slankeoperasjon.
For kvinner som har født spør jeg alltid: «Er du ferdig? Skal du ha flere barn? For hvis du skal det, anbefaler jeg å vente.»
Celine Seeberg: Finnes det andre situasjoner hvor du anbefaler å vente?
Dr. Jes Rødgaard: Ja – hvis pasienten fortsatt har planer om å gå ned i vekt. Noen ganger spør jeg: «Har du nådd din stabile vekt, eller ønsker du å tape deg ytterligere?» Noen sier de kanskje vil ned ti–femten kilo til. Da sier jeg: vent. Gjør det, og kom tilbake når du har nådd den vekten. Det estetiske resultatet blir bedre, og risikoen for komplikasjoner er lavere jo nærmere normalvekt pasienten er.
Første konsultasjon: hva skjer?
Celine Seeberg: Ta oss gjennom hva som skjer på første konsultasjon.
Dr. Jes Rødgaard: Det viktigste er å lytte til pasienten. Jeg vil høre hva pasienten kommer med – hva er det som plager dem, hva er de fysiske og estetiske genene. Deretter undersøker vi: hvor løs er huden, hvor mye fettvev er det, og er det vi kaller rectus diastase til stede – altså at magemusklene har gått fra hverandre?
Den typiske historien er at etter ett barn er magemusklene gjerne fine, men etter barn nummer to og tre begynner de å separere. Vi hører også ofte at dette kan gi smerter i ryggen, fordi magemusklene gir mindre støtte til kjernen.
Celine Seeberg: Det er et veldig spennende tema – delte magemuskler er noe mange av mine pasienter også er nysgjerrige på, så det fortjener nesten en hel episode for seg selv.
Dr. Jes Rødgaard: Det er et stort emne, absolutt.
Arrplassering: skjult under bikinilinja
Celine Seeberg: Jeg vet du tenker mye på arrplassering. Fortell om det.
Dr. Jes Rødgaard: Alt vi gjør i plastikkirurgien handler om å skjule arr. Vi kan ikke gjøre noe inngrep uten at det kommer arr – men vår fremste oppgave er å skjule dem så godt som mulig.
Ved en mageplastikk plasseres arret langs trusekanten, slik at pasienten kan gå i bikini eller truser uten at arrene synes. Det må ikke sitte for høyt, og heller ikke for lavt. Ved en full bukplastikk vil det i tillegg være et arr rundt navlen, men det plasseres på innsiden av navlen slik at det også blir minst mulig synlig. Alt handler om å lage arr som er så lite fremtredende som mulig.
Typer inngrep: full, mini, T-snit og 360°
Celine Seeberg: Det finnes jo ulike typer mageplastikk. Kan du nevne dem kort?
Dr. Jes Rødgaard: Det vi oftest gjør, er en full bukplastikk – der fjerner man hud fra venusberg og opp over navlen og strammer huden. Så er det noen pasienter som har fått keisersnittarr som er litt innsunket – for dem kan det være nok med en mini-plastikk, der man fjerner arret og glatter ut huden på nedre mage uten å stramme så kraftig.
For pasienter med stort vekttap, der det er mye løs hud over navlen også, kan et T-snit være nødvendig – der får man et arr loddrett ned på forsiden i tillegg til langs trusekanten. Og i noen tilfeller, der det også er løs hud ved hofter og rygg, kan det være aktuelt å forlenge arret hele veien rundt. Det kaller vi et 360° eller lower body lift.
Celine Seeberg: Og du kombinerer ofte med fettsuging?
Dr. Jes Rødgaard: Ja, ofte. Men ved T-snit og 360° er vi mer tilbakeholdne med å kombinere fettsuging, fordi vi da må tenke nøye på blodforsyningen til vevet. Det er enkelt nok å fjerne hud, men man skal passe på at man ikke traumatiserer vevet for mye ved å gjøre begge deler samtidig.
Risiko og komplikasjoner
Celine Seeberg: La oss snakke om risiko. Hva bør pasienter vite?
Dr. Jes Rødgaard: Heldigvis er det sjelden at det skjer noe alvorlig. Det man kan oppleve umiddelbart etter operasjonen, er blødning – men det kan skje ved alle former for inngrep, og pasienten får medisin under operasjonen for å forebygge det, så risikoen er lav. Man kan også utvikle infeksjon etter et kirurgisk inngrep, men igjen: hvis pasienten er sunn og rask – noe vi går grundig gjennom på konsultasjonen – er det sjelden det oppstår problemer.
Det som er mer vanlig, og som ikke er en komplikasjon men snarere en bivirkning, er føleforstyrrelser og nedsatt følsomhet rundt arrene de første to–tre månedene. Arret er rødt og litt irritert de første tre–ni månedene etter operasjonen, og det er viktig å gå gjennom med pasienten hvordan man steller arret det første året for å få best mulig resultat.
Arrstell det første året
Celine Seeberg: Mange pasienter er opptatt av hvordan arret ser ut. Hva anbefaler du?
Dr. Jes Rødgaard: Arret modnes over tolv–atten måneder, så det tar tid. Jeg anbefaler alltid brunt tape de første tre månedene. I tillegg kan man supplere med silikongel – gjerne en gel med rundt 95 % silikon – i opptil ett år etter operasjonen. Husk å beskytte arret mot sol i helingstiden.
Celine Seeberg: Og av og til kan man supplere med behandlinger i etterkant – micro needling, laser, topiske retinoider. Det er noe jeg kan bidra med her på klinikken.
Dr. Jes Rødgaard: Nettopp. I de fleste tilfeller blir arrene fine, men i sjeldne tilfeller kan det bli nødvendig med slike oppfølgingsbehandlinger.
Rehabilitering: hva overrasker pasienter mest?
Celine Seeberg: Hva er det som overrasker pasienter mest etterpå?
Dr. Jes Rødgaard: Vi prøver virkelig å understreke på konsultasjonen at det tar lang tid før man er tilbake til normalt liv – men likevel er det de fleste pasienter som blir overrasket over hvor lenge det faktisk tar.
Normalt sier vi at du kan begynne å trene igjen etter seks uker. Har vi i tillegg sydd magemusklene sammen, anbefaler jeg å vente tre måneder før man belaster dem. Og mange opplever at det tar opptil et halvt år før de virkelig kjenner at kroppen er normal igjen.
Celine Seeberg: Det er måneder vi snakker om, ikke uker.
Dr. Jes Rødgaard: Ja. Det er nok den største operasjonen vi gjør her. Det er viktig å ta vare på seg selv – unngå hevelser, følge råd om aktivitet – men det er like viktig å komme i gang med bevegelse. Det er en balansegang som kan være krevende.
Oppsummering
Celine Seeberg: For å oppsummere: mageplastikk er mer enn bare estetikk – det er høyt funksjonelt for riktig kandidat, og det krever god planlegging, riktig timing og en god dialog med kirurgen.
Dr. Jes Rødgaard: Og det er ingen quick fix. Dette tar tid.
Celine Seeberg: Det er et veldig spennende tema, og vi kommer sikkert tilbake til det i nye episoder. Tusen takk til deg, Jes.
Dr. Jes Rødgaard: Bare hyggelig.
Vil du vite mer om mageplastikk?
Les om bukplastikk og book en konsultasjon hos Asteta Clinic
