I denne episoden av «Under huden med Asteta Clinic» tar Celine Seeberg og plastikkirurg Dr. Jes Rødgaard deg gjennom en brystkonsultasjon fra start til slutt. Du får vite hva kirurgen spør om, hvordan riktig implantat velges, hva 3D-simulering faktisk viser – og hva du bør vite om risiko, smerter og levetid.
Introduksjon: Brystkonsultasjon fra A til Å
Celine Seeberg: Hva skjer egentlig når en pasient kommer til en første konsultasjon? I dag skal vi ta for oss brystkonsultasjon fra A til Å med plastikkirurg Dr. Jes Rødgaard. Velkommen tilbake.
Dr. Jes Rødgaard: Tusen takk.
Hvem er Dr. Jes Rødgaard?
Celine Seeberg: Men først – kan du gi oss en kort intro av deg selv?
Dr. Jes Rødgaard: Jeg kommer fra Danmark, som du sikkert kan høre. Jeg har vært kosmetisk plastikkirurg i 8–9 år og opererer mye bryst. Jeg tenker det kan være fint å gjennomgå konsultasjonsprosessen i dag, slik at folk får en bredere forståelse – og kanskje er litt bedre forberedt.
Det første spørsmålet kirurgen stiller
Celine Seeberg: Hva spør du om først, når en pasient kommer til deg?
Dr. Jes Rødgaard: Når en pasient kommer inn til konsultasjon, er det viktig å avklare forventninger. Jeg hører litt på hva pasienten vet fra før, slik at jeg vet hvor jeg skal starte. Noen pasienter har lest mye om emnet på forhånd, andre vet ikke like mye – det er litt ulike nivåer å starte på.
Det første jeg faktisk spør pasienten om, er hva hun ønsker. Mange har bilder med seg fra Instagram eller sosiale medier og sier at det er det utseendet de gjerne vil ha. Men det er ikke alltid at pasienten som sitter overfor meg har samme utgangspunkt som kvinnen på bildet – og selv om hun hadde det, kan hun ikke nødvendigvis oppnå akkurat det resultatet. Forventningsavstemning er alfa og omega i slike samtaler.
Naturlighet – hva betyr det for pasienten?
Celine Seeberg: Naturlighet er jo et viktig fokus – både for pasientene og for oss på klinikken. Men naturlig kan bety veldig forskjellige ting. Hva opplever du er naturlig for den typiske pasienten?
Dr. Jes Rødgaard: Det finnes ulike pasientgrupper. Kvinner i starten av 20-årene ønsker gjerne en del fylde i øvre del av brystet. Kvinner i slutten av 30-årene, som har født ett, to eller tre barn, ønsker gjerne en foryngelse – de har et annet syn på hva naturlig betyr for dem. Det er litt forskjellige ytterpunkter, og det er viktig å finne ut hva akkurat denne pasienten legger i begrepet.
Mange pasienter sier de vil ha et naturlig utseende – men naturlighet har mange ansikter. For noen er naturlighet én ting, for andre noe helt annet.
Slik velges riktig implantat: Mål og dimensjoner
Celine Seeberg: Når ønskene er kartlagt – hva skjer videre rent teknisk?
Dr. Jes Rødgaard: Neste steg er å se på pasientens bryst. Det finnes standardmål: man måler bredden på brystet og lengden fra brystvorten til brystfolden. Ut fra disse dimensjonene får man et bilde av det beste implantatet til akkurat den pasienten – både i form av om det skal være dråpeformet eller rundt, og hvilken størrelse som er riktig.
Jeg pleier å si til pasienten at det er brystets dimensjoner som bestemmer det optimale implantatet – ikke en ønskeliste. Mange sier at venninnen har 300 ml og at de gjerne vil ha det samme. Men 300 ml til én pasient er ikke nødvendigvis riktig for en annen. Det er viktig at de forstår det, slik at de ikke blir skuffet om det optimale implantatet er 275 ml. Det er ikke noe galt i det – det er fordi den størrelsen passer til hennes kropp. I vårt fag er det viktig at konsultasjonen ikke blir en ren bestillingssamtale. Pasienten skal få riktig informasjon om hva som er mulig og ikke mulig ut fra hennes kroppsproportioner.
3D-simulering: Hva kan du egentlig forvente?
Celine Seeberg: Det er mange som er nysgjerrige på 3D-simulering. Hvor realistisk er det egentlig?
Dr. Jes Rødgaard: Det er ikke 100 prosent realistisk, men det gir et godt bilde av hva pasienten kan forvente – jeg vil si rundt 80–90 prosent. Tidligere kom pasienten inn og vi brukte prøve-BH og prøveimplantater for å finne riktig størrelse. Det var ikke alltid like enkelt. Det nye 3D-programmet, der man tar tre bilder som overføres til PC-en, gir et langt bedre inntrykk av forventet resultat.
Det er likevel viktig at jeg er realistisk i samtalen rundt det programmet viser – noen ganger viser det noe som ikke er fullt ut oppnåelig. Man skal se 3D som et godt verktøy, ikke som en endelig fasit.
Celine Seeberg: Er det mange misforståelser rundt 3D-bilder?
Dr. Jes Rødgaard: Jeg syns det er veldig tydelig når vi ser på det sammen.
Runde vs. dråpeformede implantater
Celine Seeberg: Det finnes jo mange typer implantater. Hva er forskjellen på de ulike?
Dr. Jes Rødgaard: Klassisk sett har man runde implantater og dråpeformede implantater. De passer til ulike pasienter. Dråpeformede implantater passer godt til kvinner som ønsker et naturlig utseende – de gir litt mindre fylde i øvre del av brystet. De kan også passe til kvinner som har lite kirtelvev fremover, eller kvinner som har litt hengende bryst – et dråpeformet implantat kan gi et indre løft uten at man gjør et dedikert brystløft.
I de fleste tilfeller anbefaler jeg likevel et rundt implantat. Det er litt mykere, og en ulempe med dråpeformede implantater er at de kan rotere seg i lommen – noe man unngår med det runde implantatet.
Over eller under muskelen – hva er best?
Dr. Jes Rødgaard: Og så er det valget av over eller under muskelen. I de fleste tilfeller legger vi implantatet under muskelen. Over muskelen kan være aktuelt hvis kvinnen har litt hengende bryst og vi velger dråpeformet implantat.
Grunnen til at vi foretrekker under muskelen, er at det gir en mer glidende og pen overgang fra nøkkelbenet og ut på brystet. Legger man implantatet over muskelen, er overgangen fra eget brystvev til implantatbrystet bredere. Man risikerer også det vi kaller rippling – synlige folder og kanter øverst på brystet. Vi måler tykkelsen av øvre del av brystet: er det for lite eget vev der, bør man ikke ligge over muskelen.
Celine Seeberg: Å legge det under muskelen gir mer vondt etter operasjonen?
Dr. Jes Rødgaard: Ja, det stemmer. Man løsner muskelen og lager en lomme under den, så det gjør selvfølgelig mer vondt. Det skal pasienten vite.
Smerter etter operasjon
Celine Seeberg: Mange lurer på hvor lenge det er ordentlig vondt.
Dr. Jes Rødgaard: Før jeg legger implantatet under muskelen, legger jeg en blokade – bedøvelse i muskelen og ned mot ribbeina. Første døgn etter operasjonen har pasienten nesten ikke vondt. Så kommer det en bølge på dag to, tre og fire der pasienten kjenner smertene. Man tar fast smertestillende etter en smerteplan de første fire dagene. Etter det forteller de fleste at de ikke lenger trenger smertestillende.
Risiko og komplikasjoner
Celine Seeberg: La oss snakke om risiko og komplikasjoner.
Dr. Jes Rødgaard: Det er sjelden det skjer noe. Det er en liten risiko for betennelse og blødning – rundt en halv til én prosent – så det er heldigvis sjeldent. I starten vil brystet kjennes hevet og følsomheten kan være litt nedsatt, men dette normaliseres gradvis i løpet av én til to måneder.
Så er det noen sjeldnere komplikasjoner, blant annet kapseldannelse. Når man legger inn implantatet, dannes det helt naturlig en tynn hinne rundt det. Denne kan med tiden bli for tykk, slik at brystet kjennes hardere og kan begynne å gjøre vondt. Det er heldigvis sjeldent. Det er også en liten risiko for at implantatet kan gå i stykker – men det er veldig sjelden.
Celine Seeberg: Jeg husker fra en tidligere episode at implantater er imponerende holdbare – de tåler faktisk mye.
Dr. Jes Rødgaard: Det stemmer. Jeg har selv sett kollegaer kjøre bil over et implantat på parkeringsplassen – det gikk ikke i stykker. Likevel anbefaler vi fortsatt implantatskift over tid. Jeg sier til alle pasienter ved første konsultasjon: Det kommer en ny operasjon på et eller annet tidspunkt. Om det er om 10 år, 15 år eller 20 år er vanskelig å si, men jeg anbefaler at man rundt 15 år begynner å overveie bytte eller fjerning av brystimplantater. Det er noe man må ta med i regnestykket.
Graviditet og timing
Dr. Jes Rødgaard: Et godt tidspunkt for operasjonen er gjerne når kvinnen er ferdig med barn. Men noen ønsker det allerede i starten av 20-årene – og det kan gå fint. Jeg spør alltid: Har du planer om barn de neste årene? Har hun det, snakker jeg seriøst med henne om å eventuelt vente. Har hun ikke planer om det innen noen få år, kan man godt gå videre.
Oppsummering
Celine Seeberg: Konsultasjonen er viktig. Det er ingen «one size fits all», og det er avgjørende å ha en god dialog med kirurgen man velger – og å planlegge godt, både for tiden før, under og etter operasjonen. Tusen takk for en informativ episode, Jes.
Dr. Jes Rødgaard: Takk, Celine.
Vil du booke en konsultasjon om brystforstørrelse hos Asteta Clinic?
