00:00:00
Velkommen til Under huden med Asteta Klinikk. Podkasten hvor vi kommer litt tettere på. Vi snakker om estetikk, plastikkirurgi og hudbehandlinger, men også menneskene, tankene og historiene bak. Mitt navn er Celine Sæberg. Jeg er kosmetisk-termatologisk sykepleier og sitter her med lege og spesialist i plastikkirurgi, Kenneth Shiu. I dag skal vi snakke om mageplastikk. Det er et veldig spennende tema. Stort tema.
00:00:33
Men først lurer jeg litt på hvordan du har det i dag. Gøy å sitte her igjen og ta for oss, som nevnt, et stort tema. Et viktig tema. Og vårt motto er jo at alle fortjener å trives i egen kropp. Så jeg tenker at dette her blir bra og forhåpentligvis veldig nyttig for de som hører på. Enig. Hva er mageplastikk? Mageplastikk er en operasjon vi gjør på de som sliter med ...
00:01:05
Det er én ting som er fellesnevneren, og det er at pasienten har for mye hud på magen. Overskuddshud. Og så er det veldig mange årsaker til det. Og vi ser veldig stort sprik i hvor mye løs hud det er snakk om. Det kan være alt fra litt løs hud på nedre del av magen ... Det kan være at man har hatt et veldig stort vekttap. F.eks. slankeopererte. Eller at man har vært god med egne justeringer i forhold til livsstil osv.
00:01:41
Og så er det selvfølgelig svangerskap. Og gjerne flere svangerskap som setter sitt preg på huden på magen. Og i tillegg så er det jo andre ting, da, som delte magemuskler, navlebråk osv. Som blir adressert ved mageplastikk. Så det er mye forskjellig. Men vi ser jo at pasienter plages med dette. Det betyr veldig mye for livskvaliteten.
00:02:12
Og veldig mange av pasientene har jo i årrekke forsøkt å gjøre noe selv. Trene, passe på vekten sin osv. Men på et eller annet tidspunkt er det ikke mulig å gjøre noe mer. Da er det fint å kunne få hjelp med det vi kaller mageplastikk. Man kan jo ikke trene hud som er blitt for dum, rett og slett, hvis man tenker sånn. Eller for slapp, eller. Ja. Vi heier veldig på alt man kan gjøre selv. Og så tenker jeg at for noen så er det også riktig med kirurgi på et eller annet tidspunkt.
00:02:46
Hvem er det som er egnet for mageplastikk? Nei, da er det jo litt sånn som vi har snakket om nå. At man kanskje har forsøkt de livsstilsendringene som er nødvendige, men at det fortsatt er et hudår. Og så er det jo ulike typer inngrep som er tilpasset alvorlighetsgraden, hvis det er lov å kalle det det. Altså mengdeløs hud. Så det varierer helt fra det vi kaller minibukplastikk. Da gjør vi en oppstramming av huden på nedre del av magen,
00:03:20
hvor snittet og lengden på arret er litt kortere. Men det er godt plassert, og det er det alltid. Vi plasserer alltid arret lavt ned på magen, sånn at det legges under bikini eller undertøy. Men minibuk gir jo da en oppstramming av huden fra navlen og ned. Så den adresserer ikke hvis man har løs hud fra navlen og opp til under brystene f.eks. Så hvis man har det i tillegg, da er det det som heter fullbukplastikk.
00:03:50
Og med en fullbukplastikk er det også mer tilgjengelig for å kunne reparere delte magemuskler. Det vil si at de rette magemusklene, gjerne etter ett eller flere svangerskap, glir litt fra hverandre, og så kommer de ikke helt tilbake. Så da kan vi samtidig med en mageplastikk korrigere det. Det vil si at man syr det sammen i midtlinjen, og så gror det fast i mer riktig posisjon. Ja, det er utrolig bra. Og det er vist at det kan hjelpe på ryggsmerter og en del andre typer plager.
00:04:24
Så vi ser jo også at mageplastikker kan hjelpe på urininkontinens også. Så det er veldig spennende og gøy å få være med på. Ja, det skjønner jeg. Veldig godt. Hvordan ... Ja, unnskyld. Nei, jeg plaprer i vei. Nei, det er bra. Og så er det, som sagt, mini-full bukplastikk. Og så er det jo forskjell på de fulle bukplastikkene også, hvor langt ut man går til siden. Ok, ut til siden til hoftene? Ja. Ja. Og noen ganger så fortsetter det rundt også litt ut mot korsryggen.
00:04:58
Og vi har jo også det som heter belteplastikk eller 360, der man fjerner hele veien rundt. Men sånn full bukplastikk kan være utvida full bukplastikk. Og det er liksom ... Kall det en dårlig nyhet, fordi det blir arr. Men som nevnt, vi planlegger plasseringen av arret nøye. Og pasienten får også være med og se på hvor vi tenker at det arret skal være. Så når vi har konsultasjon, pleier jeg å be pasientene være litt oppmerksomme på det. Og gjerne at de tar med seg en underbukse eller truse på operasjonsdagen, som de liker,
00:05:34
og så kan vi se litt hvor riktig arrplassering er. Men dette kan vi, og det vet vi, og jeg vet godt hvor arret skal være. Og så er det jo sånn at for de som har løs hud fra navlen og opp, så gjør vi det som heter full bukplastikk. Og med full bukplastikk ... Så innebærer det for det første at arret nederst på magen gjerne blir litt lengre, i varierende grad, helt avhengig av mengdeløs hud. Og det tilpasses individuelt for pasientene.
00:06:06
Men i tillegg da så får man også et arr rundt navlen. For da blir man nødt til å flytte hele huden på magen helt opp til under brystene. Og der hvor navlen har stått før, blir det da en åpning som kommer ned, og man må lage Man må lage en ny åpning i huden på magen, og så sy navlen tilbake. Navlen blir jo ikke flyttet, navlen står på samme sted som før, men man lager rett og slett en ny åpning, og så syr man det på nytt. Så da blir det et lite arr rundt navlen. Og litt ny navl. Ja. Litt ny navl. Og ofte så kommer den da litt mer til syne.
00:06:40
Men vi bruker jo teknikker for å begrave arret litt ned og få det til å liksom ... Ja, den naturlige gropen rundt navlen prøver vi å etterstrebe. Så det ligger en del finesse rundt navleplastikken. Men når det gjelder lengden på arret nederst på magen, så varierer det veldig. Og det er noe vi ser på og snakker med pasientene om på konsultasjon, slik at de er forberedt på det. Og på selve operasjonsdagen får de også være med og se i speilet
00:07:11
når vi har tegnet opp og planlegger hvor insesjonene skal ligge. Men så er det også noen pasienter som har gått veldig mye. Som har kanskje vært ganske store, kanskje slankeopererte eller gått ned for egen hjelp. Og har mye løs hud også i front som gjør at man trenger et arr foran på magen. Og det kaller vi omvendt T-snitt, eller flørdily.
00:07:42
Og de operasjonene gjør vi også en god del av. Men forbeholder det der det trengs, da. For det gir jo et mye mer synlig arr. Men de pasientene som trenger det, de verdsetter det. Fordi det er bedre å ha det arret enn all den løse huden. Så det handler om pasientseleksjon, hvilket inngrep er riktig for hvilke pasienter. Og også forventningsavklaring. Noen sier kanskje: "Ok, greit, men jeg vil ikke ha det arret." Så sier vi: "Ok, greit, men da gjør vi ikke det. Men da vil det bli sånn og sånn."
00:08:15
Og så blir man på en måte enige om hva som er beste løsning. Så det er mange muligheter og mange valg å ta, da. Men da hjelper vi selvfølgelig til med hva som blir best. Når man da har bestemt hva som er riktig for deg, så kommer operasjonsdagen. Kan du ta oss litt gjennom det? Så det som skjer på operasjonsdagen, er jo som nevnt at man ... Først er det jo å snakke litt sammen og gjenta planen med at vi er enige om det. Og så er det jo å ta bilder.
00:08:49
Bildene blir en del og viktig del av pasientdokumentasjonen og journalen. Og så er det å tegne. Og da bruker vi tusj og tegner på huden. Og lager en plan for hvor vi skal plassere arrene. Ofte så er det snakk om å gjøre fettsuging samtidig for å få jevnet ut huden og få bedre overganger, bedre figur osv. Og alt dette her blir tegnet på. Og pasienten får selvfølgelig se i speilet og gjøre seg enig i planen som er lagt.
00:09:24
Og så er det ... Alle pasienter får selvfølgelig snakke med og møte vår narkoselege. For en prat og litt forberedelse til hva som skal skje inne på operasjonsstuen. Og så, etter at man har snakket med narkoselegen, blir man fulgt inn på operasjonsstuen. Og da er det litt forberedelser. Det er viktig at det er sterilt. Så vi bruker mye tid på å vaske veldig nøye. Så selv om pasientene vasker seg med hibiskrubb kvelden før og samme dag,
00:09:56
så blir de også sterilisert og vasket av operasjonssykepleier hos oss. Så det er greit å være forberedt på det, for oftest gjør vi det med pasienten våken. For da er det lettere å få til et samarbeid, og at man kommer til overalt. Det er mye hud, vet du. Ja. Og det er jo litt sånn at man på en måte ... Blir litt nedkjølt av det, for det er jo sprit i den masken. Men vi varmer opp stua, vi varmer opp pasienten både før og etter.
00:10:28
Så jeg syns jo at de fleste pasienter tar det veldig greit. Tenker du om det er noen som føler at det er litt flaut, eller at det er en litt sårbar situasjon? Er det mange som føler på det? Eller er man allerede litt forbi det, når man har vært gjennom et antall konstolasjoner? Mitt inntrykk er at det der går veldig fint. Og så er jo operasjonspersonellet som er inne på stua, veldig trent i det. De snakker litt med pasientene og får de egentlig litt til å glemme det hele. Og så prater man liksom om det ene og det andre.
00:11:00
Så nei, jeg syns at det går veldig fint. Så fint. Og så er det jo tiden etterpå, da. Tiden etterpå er jo litt sånn at man må prøve å få det her til å gro så best som mulig. Unngå ting som gjør at risikoen for komplikasjoner øker. Så vi setter jo på et sånt magebelte på klinikken før pasientene drar hjem. En body, som er et kompresjonsplagg.
00:11:30
Og det hjelper til for å unngå hevelse, sårveskeansamling, blødning. Og det er med på også særlig hvis vi har gjort mye fettsuging, å passe på at det gror skikkelig. Og litt jevnt også? Ja. Og så er det viktig at pasientene går litt, for vi strammer jo opp ganske mye i starten. Så den første uka ber jeg pasientene mine gå litt fremoverbøyd. De skal i hvert fall ikke rette seg helt ut og strekke seg ordentlig. Og gjerne også de første dagene sove med en pute under knærne, så man har litt knekk i hoftene.
00:12:02
Og så går det der seg gradvis til. Og så pleier vi alltid å ta et tilbud om en etterkontroll etter en ukes tid. Om at vi kan se på sårene. Noen pasienter ... Noen pasienter liker ikke å bytte teipen over sårene selv, så vi kan gjøre det. Da får jeg sett at sårene gror ordentlig, og om det er et eller annet med sårene, så kan jeg fange opp det tidlig. Og så kan jeg sette inn riktige tiltak, sånn at det ikke blir et større problem enn det hadde trengt.
00:12:34
Så det har vært en uke siden operasjon, og man kommer tilbake på klinikken og skal få litt tilsyn av deg. Eller en annen kirurg. Og da er det å fjerne litt sting. Men jeg har også hørt at man får dren når man gjør bukplastikk. Så vi bruker jo hos de aller fleste en sånn teknikk der vi ikke legger dren. Og da slipper pasientene å gå med disse drenene. Men noen bruker vi dren på.
00:13:04
Og da er det å fjerne det etter noen dager. Det kan variere veldig. Eller opptil en uke. Men de aller fleste bruker teknikken dreneless tummy tuck, altså uten dren. Det er en spesiell teknikk som krever litt mer sying. Innvendig suturering. Som gjør at man ikke trenger å legge inn dren. Og det er store studier internasjonalt, særlig i USA, som viser at det er en tryggere måte.
00:13:36
Det er mindre forekomst av sårvæskeansamlinger. Blødning og et hull i huden med et rør som stikker ut for å samle ut sårvæske. Det er også en inngangsport for bakterier. Infeksjonsfaren er da mindre når man ikke legger dren. Så alt i alt så syns jeg at den teknikken har virkelig endret min praksis. Og jeg ser veldig nytte også i forhold til den pasientkomforten. For disse drenene er jo opplevd som litt ubehagelige. De kan lugge litt og være litt fysiske.
00:14:08
Litt i veien, kanskje? Litt kronglete å dra med seg. Og så er det jo også det derre ... Det er ikke alle som syns det er så hyggelig å se på en sånn pose med blodvæske oppi. Men det er klart, de som trenger det, da forbereder vi det godt. Og så går det også helt fint. Så jeg har ikke noe sånn herre ... At man absolutt skal gjøre det uten dren. Men det er veldig mange gode grunner til å unngå det. Du nevnte noen komplikasjoner, som blødning, infeksjonsfare. Er det noen andre komplikasjoner?
00:14:42
Enten vanligere eller sjeldnere, som du kan ta oss litt gjennom? Alle komplikasjoner er jo veldig sjeldne, heldigvis. Og så er det jo, som du nevner, blødning, infeksjon, sår som kanskje ikke gror helt sånn som det skal. Det kan være små sår, eller at det trenger litt sårstell i tiden etterpå. Og så er det sårvæskeansamling, det vi kaller serom. Så det hender i sjeldne tilfeller, selv med den teknikken uten dren. Så hender det at det fortsatt kan skje. Da vil pasienten oppleve at magen er hoven på nedre del.
00:15:14
Det kan være litt skvulpende følelse når man tar på det. Og da må de komme inn til klinikken, og så tapper vi det. Da stikker vi en liten sprøyte inn, og så trekker vi ut væsken. Hender også at man må gjenta den tappingen. Men det er nok? Det er nok. Og så er det selvfølgelig andre typer komplikasjoner, som blodpropp osv., men det tar vi veldig høyde for. At pasienten er raskt mobilisert, de er oppe og går med en gang en times tid etter at de er ferdig operert, så går de ut av klinikken.
00:15:45
Da beveger de på bena og får blodsirkulasjonen i gang. Som jeg har skissert, så er disse mageplastikkene veldig variable i hvor omfangsrike de er. Det betyr også at operasjonstiden er veldig ulik. Det kan variere fra 1 1/2 til 2 timer til kanskje opptil 4 timer pluss. Hvis det er lengre inngrep enn særlig 2 timer, så er vi også veldig påpasselige. Vi beveger på pasienten underveis i operasjonen. Sånn at de får mobilisering og trykkavlastning, men også blodsirkulasjon ned i bena.
00:16:18
Så alt dette her er tenkt gjennom. Og hvis man har litt risikofaktorer, f.eks. hatt blodpropp før, eller andre typer risikofaktorer, så gir vi også blodfortynnende i tiden etter operasjon. Dette vurderer vi individuelt for hver enkelt pasient. Og tiden etter operasjon. Når kan man begynne å trene litt igjen? Når føler man at man kan stå og gå helt oppreist? Kjenner man veldig på den stramhetsfølelsen? Hvor lenge pleier det å ta?
00:16:53
Jeg ser mange pasienter som kommer på denne ukeskontrollen etterpå, de er veldig flinke, og kommer litt sånn lute og bøyd fremover. Og da blir jeg veldig glad, for da ser jeg pasienter har tatt rådene videre. Pasienter har tatt rådene videre og har fått med seg det som er viktig. Men da blir jobben min å snu litt. Så da sier jeg: Greit, fint, nå ser alt bra ut. Dette gror som det skal. Nå må du bruke neste uke på å begynne å rette deg opp.
00:17:23
For ellers blir man jo helt bøyd. Det er ikke noe bra for ryggen og nakken òg. Absolutt ikke. Så da er det å bruke de neste dagene og en liten uke til på å komme seg mer opp i rett posisjon igjen. Og sammen med det så kan man da gradvis begynne å øke den fysiske aktiviteten. Og det fins ikke noe forskning eller veldig god dokumentasjon på akkurat når det er greit å gjøre ditt eller datt eller løfte så og så mye. Man må bruke litt sunn fornuft, kjenne litt etter. Men begynne å gå litt lengre turer, rolig tempo, ikke få høy pulsstigning i starten.
00:17:58
De tingene kan gjøre at man blir mer hoven. Og i starten er det vi ønsker, å få ned hevelse. Da gror det bedre. Og det kan også påvirke sluttresultatet hvis man hele tiden gjør at hevelse opprettholdes. Og så er det mange som lurer på når jeg kan komme tilbake til jobb eller skole e.l. Og da er det selvfølgelig også veldig avhengig av type jobb og sånn. Men et eller annet sted mellom to til tre uker så vil de fleste kunne gjøre
00:18:30
lett type arbeid, altså kontorjobb osv. Men er det mer fysisk tunge jobber, så anbefaler vi at man har tatt seg fri i fire til seks uker. Og for de fleste vi opererer, så er jo dette estetisk kirurgi, og ikke regnet som medisinsk. Og det betyr at pasientene må ordne fri selv. Og har ikke da rett på sykemelding. Men det er jo klart at noen har det som heter medisinsk grunnlag for en operasjon. Også noe vi vurderer på konsultasjon.
00:19:02
Og er det tilfellet, så får de også sykemelding i den tiden de trenger det. Det er veldig bra og veldig spennende. Det er mange som, når vi har sydd magemusklene ... Fordi veldig mange som har vært gravide, hatt kanskje flere svangerskap, så er delte magemuskler på en måte en del av det vi fikser og reparerer samtidig. Det ene er at det gir bedre funksjon av kjernemuskulatur.
00:19:34
Og det gir en flatere mage, smalere midje. Men pasienter sier også ofte at det kan bedre ryggplager osv. Så det som er viktig, er at man ikke tar i veldig med magemusklene en god stund etterpå. Og det kjenner ofte pasientene, fordi magemusklene blir sydd sammen i midten med en selvoppløselig tråd. Men det tar litt tid før den tråden løser seg opp, og kroppen etablerer et arvehev som vil holde på det. Men vi ønsker jo ikke at pasientene skal rive opp det.
00:20:04
Så det er viktig at man tar litt hensyn, ikke løfter for tungt og sånn. Det må man vente med halvannen til to måneder. Og så kjenner man litt etter. Så det er veldig individuelt også hvor lenge man kjenner at det kan stikke og stramme litt. Men noen kan kjenne det i flere måneder. Men delte magemuskler, det er jo vært mye fokus på sosiale medier. I hvert fall på min algoritme. Men nå har jeg vært gravid, da.
00:20:35
Er det lurt å vente med en eventuell korrigering av delte magemuskler til man er ferdig med å få barn? Ja, det vil jeg si. Det er selvfølgelig litt avhengig av livssituasjonen og om man planlegger. Men vet man at det skal komme en kid til i nær fremtid eller i overskuelig fremtid, Og man ikke har veldig mye plager, så er det lurt å vente. Det høres lurt ut. Så bra.
00:21:07
Delte magemuskler er det veldig mange av også mine pasienter som lurer masse på. Så det tenker jeg var fint at vi fikk inn et lite segment på det. Det er jo et stort tema, så vi kan snakke mer om det i en egen episode, tenker jeg. Men vi korrigerer jo også. Navlebrokk er det jo mange som får i forbindelse med svangerskap, eller at man har brokk av andre årsaker. Da tar vi det samtidig. Er det større brokk, så blir pasientene henvist til de som driver rent med brokkirurgi. Hvor det kanskje kreves innleggelse av nett osv.
00:21:41
Utrolig spennende. Et stort felt. Det er et stort felt, ja. Men vi ser jo også at disse operasjonene gir veldig god effekt på livskvalitet. Altså alt bader fra hvordan man føler seg i klær, hvordan det er å liksom leve livet på klærne ... Leve livet, gå på stranden, i svømmehallen ... Og hvordan man føler seg selv når man ser seg selv i speilet etter å ha vært i dusjen. Så det har kjempemye å si, og vi ser at dette er et inngrep som betyr mye for mange.
00:22:13
Og vi opererer jo også menn. For nå har du kanskje hørt mye om at det kan virke litt rettet mot kvinner, men vi opererer en god del menn også. Og da gjerne etter store vekttap. Det er begge kjønn og absolutt mange grunner til at man ønsker en sånn operasjon. Det er utrolig bra. Jeg syns det har vært en kjempeinformativ episode, så takk for det. Og så vil jeg takke deg for at du lyttet til Under huden ved Asteta klinikk.
00:22:45
Lik del og følg oss gjerne, og så er vi alltid glad for spørsmål som du kan sende til vår Instagram, Asteta klinikk, eller på e-post til post@asteta.no. Vi snakkes. Takk for følget! Ha det bra!
