Vampyrbehandling – hva som skjer og hva du bør vite

Men navnet sier lite om hva som faktisk skjer, og ingenting om hva du bør være oppmerksom på før du bestiller time.

Vampyrbehandling er et populært navn på PRP-behandling, der plasma fra ditt eget blod brukes i huden. Her forklarer vi hvordan behandlingen foregår, hvorfor den regnes som skånsom, men likevel er et invasivt inngrep, og hvordan du kan vurdere om klinikken du velger gjør det på en trygg måte. Den tar også for seg smerte, nedetid og hva du bør gjøre og la være de første døgnene.

Innholdet bygger på en samtale i Asteta Clinics podkast Under huden mellom Kenneth Chiu, spesialist i plastisk kirurgi, og Celine Seeberg, kosmetisk dermatologisk sykepleier.

Hurtigsvar

Vampyrbehandling er et annet navn på PRP-behandling, der det tas en blodprøve som sentrifugeres, og den blodplaterike plasmaen brukes i huden med injeksjoner eller microneedling. Fordi det er ditt eget blod, er risikoen for allergiske reaksjoner lav. Behandlingen er likevel invasiv, med risiko for blant annet infeksjon, blåmerker og hevelse, og den skal utføres av helsepersonell med god hygiene. De første 24 timene skal huden være i fred, uten sminke, hudpleieprodukter, trening eller dusj.

Hvor navnet vampyrbehandling kommer fra

Navnet fikk sitt store gjennombrudd i 2013, da Kim Kardashian tok behandlingen i realityserien Kourtney and Kim Take Miami. Bildene av ansiktet hennes dekket av blod spredte seg raskt i sosiale medier. Celine Seeberg, kosmetisk dermatologisk sykepleier ved Asteta Clinic, mener at behandlingen fikk en skikkelig oppmerksomhetsboost av dette.

Siden den gang har behandlingen også fått navn som dracula-behandling, men i klinikkene er det PRP-behandling som er den faglige betegnelsen. Seeberg understreker samtidig at bildene ikke nødvendigvis viser hvordan behandlingen gjøres i praksis. «Det så jo helt brutalt ut på sosiale medier», sier hun, og forklarer at det ikke nødvendigvis er slik det fungerer hos henne, selv om det kan gjøres på den måten.

Det er også verdt å vite at PRP brukes langt utover kosmetisk hudbehandling. Behandlingen brukes blant annet ved vonde ledd, artrose og skader. Kenneth Chiu, spesialist i plastisk kirurgi, peker på at studier tyder på at PRP tilsatt fett ved fetttransplantasjon kan bidra til at mer av fettvevet overlever. PRP brukes også mot begynnende hårtap, der hårsekkene fortsatt er aktive, og da er det viktig å kjenne årsaken til hårtapet først.

Dokumentasjonen er imidlertid ulik for de ulike bruksområdene, og effekt i ett område kan ikke overføres direkte til et annet. Vurderer du behandlingen i ansiktet, er det derfor lurt å spørre behandleren om hvilken erfaring og dokumentasjon som finnes for akkurat det området du ønsker å behandle, og hva som er realistisk å forvente i ditt tilfelle.

Slik foregår en vampyrbehandling

PRP står for platelet rich plasma, eller blodplaterikt plasma. Seeberg beskriver behandlingen slik. Først tas en blodprøve fra armen. Blodet sentrifugeres, og plasmaen trekkes ut. Den blodplaterike plasmaen inneholder signalstoffer, vekstfaktorer og proteiner som kan sette i gang ulike reparasjonsprosesser i huden der den settes.

Plasmaen tilføres huden på én av to hovedmåter. Den kan injiseres med mange små stikk i området som skal behandles, eller den kan kombineres med microneedling, der huden behandles med små nåler og plasmaen tilføres huden. Hvilken metode som passer, avhenger av hva som skal behandles. Hos Asteta Clinic tar selve behandlingen omtrent én time, inkludert blodprøve, sentrifugering og behandling av huden.

Mange er spente på om det gjør vondt. Seeberg er ærlig om det. «De fleste syns det er litt vondt», sier hun. Hun forklarer at ubehaget er størst når det er mange injeksjoner. Kombinasjonen med microneedling trenger ikke å være like smertefull. Hun beskriver smerten som kortvarig, ikke vond hele tiden, og forteller at det kan sprenge litt. Noen får litt hodepine etterpå eller kjenner seg generelt behandlet, slik man ofte kan etter injeksjoner.

Selve effekten kommer ikke med en gang. PRP stimulerer hudens egne prosesser, og det tar gjerne uker til måneder før resultatet er tydelig. Det er vanlig å starte med en kur på tre behandlinger.

Skånsom, men fortsatt et inngrep

Et av argumentene for PRP er at behandlingen bruker pasientens egne celler. Det gir lite reaksjoner, allergier og nedetid sammenlignet med behandlinger som kan gi fremmedlegemereaksjoner eller allergiske reaksjoner, for eksempel injeksjoner med fillere. Men lite risiko er ikke det samme som ingen risiko.

Behandlingen er invasiv. Det tas en blodprøve, og det stikkes gjennom huden. Det gir mulighet for infeksjon og blødning, og det er vanlig med hevelse og blåmerker. På Asteta Clinic er de vanligste reaksjonene rødhet som går over i løpet av et døgn, hevelse i to til tre døgn og blåmerker som kan vare i én til to uker.

Nettopp fordi behandlingen høres naturlig og snill ut, er det lett å undervurdere kravene til hygiene og sterilitet. Selv om PRP kan virke som en ufarlig behandling, er det en invasiv prosedyre som må gjøres på riktig måte, både før, under og etter.

Det finnes også personer som ikke bør ta behandlingen. På Asteta Clinic gjelder det blant annet ved pågående infeksjon eller betennelse i huden, eksem eller herpesutbrudd i området, alvorlig akne, graviditet og amming, og ved blodsykdom eller kreft. Bruker du blodfortynnende medisiner eller har andre helseutfordringer, skal dette tas opp før behandlingen.

PRP er ikke bare PRP

Mange tror at PRP er en standardisert behandling som er lik uansett hvor du tar den. Chiu mener det motsatte. «I virkeligheten er PRP avhengig av behandler og metodikk», sier han. Det finnes mange variabler i hvordan PRP fremstilles, blant annet sentrifugering, reagenser, oppbevaring og hvordan plasmaen injiseres.

Som pasient er det derfor lurt å stille krav til helsepersonellet som skal utføre behandlingen. I Norge er det også lovfestet at kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling som kan gi alvorlig skade, komplikasjoner eller bivirkninger, bare kan utføres av helsepersonell, og at slike behandlinger uten medisinsk begrunnelse ikke skal gis til personer under 18 år.

Konkret er det nyttig å spørre om disse tingene før du bestiller:

• Hvem utfører behandlingen, og hvilken helsefaglig bakgrunn har vedkommende?

• Hvilke teknikker benyttes?

• Hvilke rutiner har klinikken for sterilitet og engangsutstyr?

• Hvilke bivirkninger og komplikasjoner kan oppstå, og hvem kontakter du hvis noe skjer?

• Er behandlingen riktig for det du ønsker å oppnå, eller finnes det bedre alternativer?

Seeberg beskriver vurderingen som en avveining av nytte og risiko. Hun går gjennom hva pasienten egentlig vil behandle, forventninger, nedetid, begrensninger og behandlingsplan. Første gang hun møter en ny pasient, setter hun som regel ikke av tid til behandling, men har en ren konsultasjon først. «En god kartlegging er jo alltid alfa og omega», sier hun.

PRP er heller ikke alltid det første steget. Seeberg forteller at mange pasienter kommer for noe annet, og at PRP blir aktuelt senere i forløpet. Ved arr kan det for eksempel være naturlig å starte med en annen behandling og legge til PRP etter to eller tre runder, eller å starte med PRP og følge opp med noe annet. Rekkefølgen avhenger av hva som skal behandles, og av hvordan huden responderer underveis.

Nedetid og de første 24 timene

Hvor synlig behandlingen er de første dagene, avhenger av metoden. Etter injeksjoner kan det komme blåmerker og hevelse, og Seeberg forteller at mange beskriver følelsen som å ha en liten nålepute i huden. Etter microneedling blir huden rød, fra moderat til det hun kaller «ordentlig godt tomatrød».

Det første døgnet skal huden få være i fred. Seeberg forklarer at du ikke skal bruke hudpleieprodukter eller sminke, ikke trene og ikke dusje. Behandles hodebunnen mot hårtap, skal du heller ikke vaske håret eller bruke hårprodukter. Plasmaen skal få gjøre jobben sin uten forstyrrelser.

Etter 24 timer kan du vaske ansiktet. Seeberg anbefaler milde, fuktighetsgivende og barrierestyrkende produkter i starten, og å vente med aktive ingredienser som retinol og syrer. Sminke kan også brukes igjen etter et døgn.

Normale reaksjoner som rødhet, hevelse og blåmerker avtar gradvis. Tiltakende smerte, økende rødhet og varme, puss eller feber de første dagene etter behandlingen kan derimot være tegn på infeksjon. Da skal du kontakte klinikken eller lege uten å vente. En klinikk som tar hygiene på alvor, gir deg også tydelig informasjon om hvem du kan ringe hvis noe ikke føles riktig.

Mange planlegger behandlingen rundt hverdagen. Seeberg forteller at flere pasienter velger å ta PRP en torsdag ettermiddag, ha hjemmekontor fredag og bruke helgen til å gå uten sminke og ta en pause fra trening. Blåmerker kan likevel vare lenger, så har du en viktig anledning, er det lurt å legge behandlingen i god tid før.

Neste steg

Vurderer du vampyrbehandling i Oslo, er en konsultasjon et godt sted å begynne. Hos Asteta Clinic går vi gjennom hva du ønsker å oppnå, helsen din, forventninger og nedetid, og vi forklarer teknikkene vi benytter. Du får tid til å tenke deg om, og du bestemmer selv om behandlingen er riktig for deg. Les mer om PRP-behandling og priser.

Sjekkeliste

Tegn på infeksjon

Tiltakende smerte, økende rødhet og varme, puss eller feber de første dagene kan være tegn på infeksjon, og da skal pasienten kontakte klinikken eller lege.

Blodfortynnende medisiner

Pasienter som bruker blodfortynnende medisiner, skal ta dette opp før behandlingen.