00:00:00
Ansiktsløft er et begrep mange har hørt, men hva innebærer det egentlig? I denne episoden går vi gjennom hva som faktisk løftes, hvilke teknikker som finnes, hva et ansiktsløft kan og ikke kan gjøre, og hva du bør vite om risiko og tiden før og etter operasjon. Velkommen til Under huden med Asteta Klinikk, podkasten hvor vi kommer litt tettere på. Vi snakker om estetikk, plastikkirurgi og hudbehandlinger, men også om ansiktsløft. Mitt navn er Celine Seberg, jeg er kosmetisk-dermatologisk sykepleier
00:00:31
og sitter her med Kenneth Chiu som er lege og spesialist i plastikkirurgi. Det vi snakker om her er generell informasjon, ikke individuell medisinsk veiledning, så gjør alltid en personlig vurdering hos din behandler for å gjøre et trygt og godt valg. Hei Kenneth. Hei, hei. Jeg liker det siste du sa der. Det trygge og gode valget er helt avgjørende også for det vi skal snakke om. Nemlig ansiktsløft. Det er sånn for all kirurgi vi driver med,
00:01:02
men det handler om å legge en god plan. Så jeg tenkte vi kunne snakke mer om det. Men også touche litt mer innom teknikker og litt av de anatomiske strukturene. Og kanskje på den måten gi lytterne litt mer forståelse av hva et ansiktsløft gjør, og kanskje også litt mer om hva det ikke gjør. Det er kjempespennende. Fortell oss da, hva er et ansiktsløft? Det er et ansiktsløft og, som du nevnte nå, anatomiske strukturer. Hvilke anatomiske strukturer behandles?
00:01:33
Noe av det viktigste å vite er sånn når man skriver, hvis man er inne på nettsiden vår og leser, så når vi omtaler et ansiktsløft, så handler det om et løft og en kirurgisk effekt på nedre del av ansiktet. Så en del pasienter og sånn, de tror jo at ansiktsløft er hele ansiktet. For det ligger jo litt i jordet at ansikt er ansikt. Men det vi kirurger ofte tenker på som ansiktsløft, det er jo nedre del av ansiktet som løftes, sammen med ulik grad av effekt på halsen.
00:02:05
Litt avhengig av hva slags teknikk man velger, og selvfølgelig hva slags behov pasienten har. Men det her handler jo om reposisjonering av dype fettputer i ansiktet. Det er snakk om muskulatur, rett og slett dypere lag i ansiktet som kanskje trenger reposisjonering, men også kanskje volumfornyelse. Ved at man taper volum med tiden. Så er det dette viktige laget og anatomisk struktur som veldig mange har hørt om. Nemlig det som heter SMAS.
00:02:37
Det er en sånn viktig anatomisk struktur i dypet av ansiktet. Det er rett og slett en slags overflate i den dypere delen som man kan manipulere og bruke til å løfte ansiktet. Med ulike teknikker igjen, da. Men hva er det pasienter spør om, da, når de vurderer et ansiktsløft? Det de ofte lurer på, er jo at man begynner å få litt mer heng på nedre del av ansiktet. At kjevevinkelen kanskje blir litt mer utydelig og uryddig her.
00:03:07
At det blir mer poser på siden av kjeven. Det kan være løs hud under haken og nedover på halsen, i tillegg til sånne muskelbånd på halsen. Og så er det jo at de derre furene som blir mer og mer synlige med alderen, det er ... Eller det vi kaller nasolabial fold. Denne folden som går mellom munnen og nesen, blir mer fremtredende og synlig. Og alle disse tingene er sånn som man kan adressere via et ansiktsløft. Så man kan egentlig få flere effekter, litt avhengig av hva slags type problemer man har.
00:03:43
Veldig spennende. Så det er jo mange ting som vurderes her. Det er fettputer, muskler, bindevev, som du nevnte, og faktisk dette skjelettet. Vårt forandrer seg med alderen. Det er noe jeg snakker med pasientene mine om nå, det er veldig spennende. Og har veldig mye å si for hvordan ansiktet forandrer seg. Ja, og det med skjelettets aldring, det er superspennende. Og egentlig en egen podkastepisode. Men det skjer jo så mye også med skjelettet som mange ikke er klar over. Som vil påvirke hvordan øyehulene oppfører seg, det er kinnben,
00:04:16
hvordan hele mitt ansikt og den fremre delen av ansiktet mister volum. Og det kan påvirke leppe, neseposisjon, kinn, naso labial fold, alt dette som vi har snakket om. Og for volumgjenvinning bruker vi ofte fetttransplantasjon i kombinasjon med ansiktsløft. Så det finnes på en måte muligheter og kombinasjoner av inngrep. Men litt sånn til teknikker som finnes. Hvilke teknikker er det, og det er vel egentlig
00:04:50
Og det er vel ikke én løsning som passer alle? Nei, og det er viktig å snakke om problemstillinger, bekymringer hos pasienten og hva som er aldringstegnene for vedkommende. Og basert på det så gjelder det å velge riktig teknikk. Men for alle teknikker så handler det jo om å stramme, reposisjonere og revitalisere anatomiske, dypere strukturer i ansiktet. Mer enn bare å stramme huden. Det å stramme huden, det har for det første veldig kortvarig effekt,
00:05:23
pluss at det ser veldig operert ut. Så for å få et naturlig og balansert uttrykk, så er det viktig å nettopp stramme de dypere lagene, da. Og det er dette vi kaller smas, og det kan gjøres på ulike måter. Og da har sikkert folk lest om eller hørt eller sett på Instagram og så videre. Alt mulig. Det kan være replikasjoner hvor man syr og strammer opp smas mot seg selv. Det kan være deep plain facelift som mange har hørt om, hvor man går under smas. Det finnes teknikker som heter high smas, det kan være at man fjerner litt av smas,
00:05:55
eller bruker smas på ulike deler for å få volum på ønskede deler i ansiktet. Og så er det jo en del pasienter som har hørt om sånne ponytail facelift. Det høres jo veldig greit ut. Sett i en stram hestehale, så har du gjort jobben. Og det er jo veldig trygt og mye billigere også enn å gjøre en operasjon. Men ponytail facelift, som er en kirurgisk prosedyre, det handler om å gjøre subtile endringer via kikkhullsteknikk.
00:06:28
Men alt handler om å komme under huden, under det øverste fettlaget, eller det mest overfladiske fettlaget under huden, og så få tilgang til smas og gjøre jobben der. Man må rett og slett lage en plan, du som kirurg sammen med pasienten, for å få det best mulig resultatet. Og hva er det du tenker på da, andre ting enn bare teknikk? I tillegg til det vi har sett på, så er det jo noen ganger at pasienter kanskje har vært operert før. Det kan man ta inn i beregningen i forhold til hva som kanskje er best teknikk og beste løsning, litt avhengig av hva slags type teknikk som har vært gjort før også.
00:07:00
Og så er det jo andre ting som f.eks. andre typer behandlinger er viktig å se på. Har pasienter gjort trådløft? Har de hatt filler? Eller har filler? Og andre typer biostimulerende behandlinger som vi ofte ser kan gi litt mer arrdannelse under huden. Så det er greit å bare ha tatt med i betraktning. Ok, så for å oppsummere, da, så er ansiktsløft rett og slett et løft av nedre del ansikt, eller en reposisjonering, som du sier, hvor man får tilgang rundt øret og løfter strukturer av den nedre del ansikt.
00:07:32
Og man kan også gjøre det med andre, f.eks. halsløft og mini-ansiktsløft, ponytail-lift og smas. Ja, så alt handler jo om dette smas-laget. Og få tilgang til det. Det direkte halsløftet som vi egentlig ikke har hatt noen episode om, eller snakket så mye om, det handler jo om at man legger i tillegg til den insisjonen og tilgangen rundt øret, for å få tilgang til de dypere strukturene og vevet i ansiktet. Så er det samme for hals, da. At man kan gå rett inn på halsen, rett under haken,
00:08:05
legge en insisjon og få en åpning der og få tilgang direkte til halsens strukturer. Og for de som har tung hals, og hvor de trenger stor på en måte, eller mer effekt på halsen, så er det riktig å kombinere. Noen ganger kan det også gjøres alene-halsløft. Vi har jo egentlig snakket om det, men bare for å oppsummere også hva et ansiktsløft kan gjøre, så tenker jeg at kanskje fint å bare nevne det litt kjapt. Dette med å definere kjevelinjen, redusere heng i kinnene og på halsen.
00:08:37
Det vil gi et mer uthvilt, balansert uttrykk, og det vil skru klokken litt tilbake. Hvor mange år vil du si da? Det varierer jo veldig fra pasient til pasient og hvor man er. Men det blir jo fort liksom ti år, da, pluss minus. Så det er ikke noe i veien for at man også kan gjenta en sånn prosedyre senere i livet. Vi ser jo også en del pasienter som har gjort en og to facelift før, og så kommer de tilbake og ønsker enten å fikse på noe mer, eller å rett og slett bare gjøre det på nytt. Men det er også viktig å tenke på hva en facelift ikke kan gjøre. Så vi endrer jo ikke, eller stopper litt sånn klokka og tyngdekraft.
00:09:07
Skulle ønske at jeg hadde kontroll over det. Men det har vi ikke. Samme med hudkvaliteten, liksom. Som er viktig å ta vare på, og viktig å ha noen rutiner for. Det som er viktig å vite, er at man endrer jo ikke utseende eller mimikk eller personlighet, som man kan få litt inntrykk av. Men de pasientene hvor man ser at det er gjort noe, at de ser rare ut osv., det er jo da valget og bruk av feil teknikker, mener jeg.
00:09:41
Så de beste resultatene er ofte de som ikke er så åpenbare? Ja. Det gjelder jo egentlig også for dine behandlinger, vil jeg si. Absolutt. Det går veldig hånd i hånd. Jeg syns jo de dårlige resultatene der ute, de er jo litt sånn dårlige ambassadører for hele bransjen og faget vårt. Det er jo ofte de man ser og legger mest merke til òg. Så det er litt kjipt. De gode resultatene, de ser man ikke, nei. De føler man. Det er sant. Jeg tenker til slutt, da ... Ikke helt til slutt, men etter hvert her,
00:10:15
så kanskje vi skal også bare raskt gå innom litt om risiko, før vi også snakker litt om tiden før og etter operasjonen. Men vi snakket jo lite grann om risiko i forrige episode, del én, om ansiktsløft. Men ta oss litt kjapt igjennom. Altså de vanligste tingene som egentlig alle får i litt varierende grad, er jo hevelse, blåmerker. Litt sånn arr, ikke sant. Disse arrene og sånn som vi legger og planlegger for å skjule og at de skal være minst mulig synlige tiden etter. De kan jo være litt synlige i starten. Det kan være litt skorper, litt størknet blod
00:10:49
som man kanskje ikke skal plukke i starten for å irritere strukturlinjen. Men dette er sånt som ofte bedrer seg og kommer seg veldig fint etter 10-14 dager. Så det er jo det vi pleier å anbefale, at man tar seg fri fra jobb osv. i en toukersperiode. Si at man skal på en viktig fest, et bryllup eller et eller annet sånt hvor man gjerne vil skinne, da så pleier jeg å si til pasientene mine at de bør planlegge noen måneder. Bare for å være helt sikker på at de viser seg fra sin beste side hvis det er viktig.
00:11:20
Og så er det jo andre ting som blødning, infeksjon, man kan få nerveskade ... Sånne ting kan skje, men det er jo ekstremt sjelden. Men det er viktig at pasienter vet om det, slik at ... Hvis noe skulle skje i tiden etter operasjon, at de har god informasjon og skjønner at de må ta kontakt med sin kirurg. For det dummeste man gjør da, det er å vente og vente, og så blir et lite problem til noe større. Så det er viktig å fange opp ting tidlig, og så få hjelp så tidlig som mulig.
00:11:51
Hvis det skulle være behov for det. Jeg husker du nevnte i forrige episode også at dette med nummenheten, og at det er litt stramhetsfølelse i starten, som også er helt vanlig. Det viktigste er at det er en god pasientseleksjon og grundig informasjon, erfaren kirurg og realistiske forventninger. Ikke minst at det er en god kommunikasjon mellom kirurg og pasient. Det er nesten like viktig som valg av teknikk og plan rundt alt det tekniske. Det er jo et samarbeid. Jeg mener jeg har veldig god kontroll på alt som foregår
00:12:24
inne på klinikken, inne på operasjonsstuen osv. Men så er vi avhengig av at også pasienter har forstått det. Klarer og kan og er villig til å følge opp dette i tiden etter. Det er kjempeviktig og noe vi egentlig bruker mye tid på å forberede pasientene på. Både du og jeg slipper jo litt kontrollen når man lar pasienten gå fra klinikken. Og da må man jo vite at vedkommende tar kontakt om det er noe. Ja, så merker man jo litt på personlighet og type mennesker som er inne hos oss.
00:12:55
Hvor streng og hvor tydelig man må være. Helt klart. Før operasjon da, så handler det jo mye om forberedelse. Og da er det dere samtaler jo i forkant og går gjennom helse. Som f.eks. røykeslutt, har jeg skjønt. Der er du ganske streng. Ja, og det er kjempeviktig. Og det er ikke fordi jeg er liksom mora di, eller ... Dette er viktig, og det er veldig veldokumentert. Så det er jo bare for å sørge for at all risiko er så lav.
00:13:29
Og for at pasienter skal få et best mulig resultat med minst mulig problemer underveis. Det er en litt sånn streng pekefinger som blir rettet. Og bruker man nikotin, så er det ikke noe snakk om å gjøre en operasjon. Man må slutte i veldig god tid før, og også være nikotinfri tiden etter. Det er det veldig gode data på i forhold til ... Tildeling av alt mulig? Ja. Men det er bra, det. Det tror jeg de aller fleste bare setter pris på.
00:14:01
Det er en trygghet og faglig forsvarlighet, rett og slett. Tiden etter operasjon, da. Da sa du jo at det er et par uker der hvor man ikke er "restaurant ready". Et begrep vi har tatt i bruk her også. Og det er greit å være klar over, sånn at man ikke tror at det er rett ut og leve som normalt med en gang. Men nå tenker jo jeg at som vi snakket om at man kanskje har effekt av dette i en tiårsperiode eller pluss-minus. At man i hvert fall forskyver, flytter litt på aldringen.
00:14:32
Så er det kanskje verdt nettopp det å ta det litt rolig i starten. Følge instruksjonene som vi gir, nettopp for å få et best mulig og mest mulig varig resultat. Når er det du tenker at man ser endelig resultat etter en ansiktsløft? Det varierer også. Men vi pleier å si sånn seks til tolv måneder. Da har arrene helet, bleknet, blitt fine. Hevelsen har gitt seg, alle blåmerker er borte. Da begynner også den nummenheten på kinnene å gi seg,
00:15:05
og man får litt mer normal følelse tilbake på siden av ansiktet. For å avslutte denne episoden, så tenker jeg litt sånn: Hvem er det et ansiktsløft passer for? Da er det noen ting man må ta hensyn til. Ta hensyn til at for noen så er ikke kirurgiske behandlinger mer riktig. En god plan er jo avgjørende her. Og for andre så er kirurgi det som faktisk vil gi et naturlig og varig resultat. Veldig mange pasienter har jo lest mye i forkant. Kom på konsultasjon, og så sier de
00:15:36
f.eks.: Jeg vil bare ha et mini-ansiktsløft. Det høres så deilig ut med et eller annet sånn mini eller noe veldig kvikt og fint. Men der igjen så handler det om nettopp det å sette seg ned, se på hva slags ønske pasienten har. Eller hva de på en måte plages med i forhold til sin aldring, og så legge en plan for det. Og informere om hva det innebærer, velge riktig teknikk osv. Så alt handler om egentlig den gode planen. Og en beslutning tatt på riktig grunnlag. Absolutt. Og en beslutning tatt på riktig grunnlag. Absolutt. Takk for at du lyttet til Under huden med Asteta Klinikk.
00:16:08
Lik, del og følg oss gjerne, og vi blir veldig glade for spørsmål sendt via vår Instagram: @astetaklinikk, eller til post@asteta.no. Vi høres i neste episode. Tusen takk for følget!
