Dagens episode skal handle om ansiktsløft. Vi tenkte å snakke om hvordan en kirurg tenker. Forteller noen historier fra virkeligheter. Vi skal ta noen myter, og så skal vi snakke litt om det pasientene aldri spør om, men som alle burde vite.
Velkommen til «Under huden med Asteta Clinic». Podkasten hvor vi kommer litt tettere på. Vi snakker om estetikk, plastikkirurgi og hudbehandlinger, men også menneskene, tankene og historiene bak.
Mitt navn er Kenneth Chiu. Jeg er lege og spesialist i plastikkirurgi og sitter her i dag sammen med Celine Seeberg, kosmetisk dermatologisk sykepleier. Det vi snakker om her er generell informasjon og ikke individuell medisinsk veiledning, så gjør alltid en personlig vurdering hos din behandler for å gjøre et godt og trygt valg.
Ja, Celine. Hei! Da er vi her igjen. Yes, endelig. Ja. Jeg gleder meg til å snakke om ansiktsløft eller facelift som vi ofte sier. Ja. Jeg tenker at vi starter med første punkt som du nevnte i sted. Hvordan tenker en kirurg?
Det er en ganske klar oppfatning blant en del pasienter at det kan være lurt å liksom vente lenge. Og at man skal liksom vente til man i hermetegn trenger det. Og det er jo vi kirurger ikke alltid så enig i da. Nei. Og den første grunnen til det, det er at hvis man venter veldig lenge til det henger mye i ansiktet eller at man får veldig mye løshet og, og så videre, så kan det være litt vanskeligere å oppnå et skikkelig godt resultat. Det er fortsatt mulig å gjøre en klar forbedring, og vi gjør jo liksom ansiktsløft på disse pasientene også. Men hvis man kommer litt tidligere til oss, så kan det være lettere å få et bedre resultat da.
Og så i tillegg så er det sånn at hvis man venter veldig lenge så blir det også en veldig stor overgang fra før man er operert til etter, for da blir jo forskjellen desto større. Så for en del pasienter så kan det også kanskje være sånn, hva skal jeg si, liksom medvirkende faktor til at man kanskje også bør tenke på å gjøre det litt før da, siden en god del pasienter de ønsker jo ikke at hele omverdenen eller folk og samfunnet rundt seg skal nødvendigvis få vite eller liksom klare å se at man har gjort noe.
Nei. Og sjansen for at det skjer er jo større hvis man venter veldig lenge. Og så er det det siste som jeg tenkte å si litt om. Det er jo at hvis man gjør ansiktsløft tidligere, så er det studier som viser at man har lengre effekt og varighet av inngrepet.
Så her er det nok snakk om at når man er yngre så danner man mer arvvev og kraftigere arvvev. Og det er jo det indre arvvevet som man er avhengig av for å få løftet. Så når man løfter ansiktet og ansiktets strukturer så vil man at et arvvev skal holde dette på plass i tiden etterpå. Ikke sant? Og da snakker vi ikke om de arrene som ligger skjult og som liksom skal være subtile og godt gjemt for å komme til, altså i huden. Men det dypere arvvevet i strukturene under. Den som stimulerer kollagen. Ja. Ja.
Det er veldig interessant synes jeg, og veldig mange vil jo kanskje tro at hvis man gjør det i gåsestegn "tidligere" da, så må man gjøre det igjen, eller at det ikke varer like lenge og sånt. Så det var veldig spennende at du sa det. Og det kan jo hende at man må gjøre det igjen også, og det er jo ikke noe i veien for at man kan gjøre det senere? Nei. Men, det er nok en god del pasienter som ikke vet akkurat det at det faktisk varer lenger at når man gjør det litt tidligere da. Og så er det jo det at man ser liksom på facelift som mer en type-- det er ikke liksom ett inngrep, ikke sant? Det er mer en, kall det en verktøykasse da.
At det som er viktig er å se på pasienten, vurdere de ulike, i hermetegn "problemene" da eller de tingene som pasienten ikke er så glad for har. Og bruke ulike teknikker for å løse det som pasienten på en måte plages med.
Og her er det jo noen sånne begreper som kan være greit å bare touche litt innom, for ofte så snakker vi om det som heter full facelift eller mini facelift. Okei. Så høres det veldig deilig ut sånn, ja, men jeg har bare lyst å gjøre en mini. Ja. Men den store forskjellen på de to, det er jo egentlig bare lengden på arrret rundt øret. Okei. Der hvor man gjør full, så går man i tillegg til å gå foran øret, så går man bak og litt bak inn i hodebunnen. Og det gjør at du kan få et større og bedre løft på halsen da. Ja.
Så forskjellen på mini og full, det er egentlig litt på arrets lengde i huden. Og så er det ganske mye på hvor mye effekt man kan få på halsen i tillegg til altså nedre del av ansiktet. Ja. Så full facelift, det er ikke sånn som mange tror at det er hele ansiktet, for det høres jo sånn ut. Ja. Ikke sant? Fullt ansiktsløft, ikke sant? Det høres ut som hele ansiktet. Ja. Det er det ikke. Det er fortsatt bare nedre del, nedre tredjedel av ansiktet.
Men det går mer på at man får større effekt på halsen. Ja. Men det er jo ikke allikevel et halsløft? Det er et halsløft som man gjør fra utsiden, altså fra, fra siden. Ja. Men man kan også gjøre et direkte halsløft hvor man rett og slett går inn under haken. Ja. Da får du større effekt på halsen. Skjønner. Så, men dette er jo også som sagt veldig avhengig av hva slags type problemstilling pasientene kommer med.
Så jeg har jo besøkt en rekke ulike klinikker i forskjellige land, både i Europa og i USA, og sett liksom hva forskjellige kirurger gjør. Og jeg synes det er utrolig fint liksom å ha et litt sånn større repertoar i verktøykassen, og at man kan på en måte velge teknikker som passer til pasienten da. Om det så er mini, om det er full, om det er med eller uten åpent halsløft.
Noen ganger supplerer vi kanskje med litt fetttransplantasjon der hvor man ser at det kanskje er behov for litt volum, ulike steder i ansiktet. Dette henger jo også sammen med hvordan vi eldes. Så jeg tror at det er viktig at man er liksom innforstått med at dette her handler om å gjøre en vurdering på individets premisser. Både hva pasienten er opptatt av, men også litt om hvordan forholdene er der da.
Og det er alltid selvfølgelig litt sånn vanskelig vurdering og samtale med pasientene, fordi de kommer kanskje med en problemstilling, og så blir det sånn at vi må kanskje touche innom noe annet. Og vi ønsker jo ikke som kirurger eller fagpersoner eller tilbydere av behandlinger og liksom påføre pasienten noen nye komplekser eller noe sånt. Men det handler jo litt om at de skal forstå liksom en ansiktsanalyse, så det prøver vi i hvert fall å touche litt innom.
Jeg tenker sånn til oppsummering her så veldig mye gode poenger. Men for oss som ikke jobber med dette her hver dag, så er det jo greit å huske på at det er et inngrep som omfatter mer enn bare akkurat ett inngrep. Det er en verktøykasse som du sier. Det er mange ting som skal tas hensyn til for å få en fin harmoni og balanse og et helhetlig uttrykk. Og så at det er ulike ting man kan tenke på for å få et bedre, langvarig resultat. Og ikke minst at det er et komplekst område som du og pasienten sammen kommer fram til.
Hva er det man ønsker, hvordan skal man oppnå dette da? Det er jo et veldig sånn komplekst samspill både mellom hud som er på en måte det som vi har i overflaten og de strukturene som ligger under i form av fettvev, muskulatur, hvordan ansiktsskjelettet utvikler seg med alderen.
Og for å skyte inn det da, jeg jobber jo da med hudkvaliteten oppå det, så det er veldig gøy, og gjerne veldig fint i forkant og etterkant av en facelift. Men når du møter en pasient som vurderer facelift, da.
Jeg vet at du stiller noen spørsmål som kanskje ikke bare handler om utseendet. Kan du ta oss gjennom de? Ofte så spør jeg hvorfor eller om de har tenkt lenge. Okay, få høre. Jeg synes det kan være greit å vite liksom om det er et innfall eller om det er en sånn lengre prosess pasienten har vært igjennom. Bare får høre litt sånn hvor de er og hva slags beslutningsgrunnlag som ligger bak. Kanskje litt om hva slags forberedelser de har gjort og hvor mye de har lest og hva slags kunnskapsbase de allerede har opparbeidet seg da. Det sier litt om hva pasienten trenger av informasjon også på eller i løpet av en slik konsultasjon. Så det synes jeg er veldig fint og at det ikke er noe innfall. Ja, det er litt viktig. Ja. Ja.
Det er ikke liksom en sånn stygg kommentar fra inn på gata eller et eller annet sånt som gjør at man plutselig ramler inn hos oss. Og så er det jo viktig å høre litt med pasienter om det er noe de er redd for. Det kan være alt mulig de svarer. Noen er jo ikke redd for noe, mens en god del, de sier at de kan være redd for ting som narkosen. At det skal gjøre vondt. Mange er nok litt bekymret for resultatet. Hvordan kommer det til å bli? Og ikke minst liksom skammen rundt det, liksom, hva kommer folk til å si, ikke sant? Kollegaer, familie, venner og så videre.
Kartlegge det litt, snakke litt om det tenker jeg er viktig bare for å forstå litt bedre hvordan pasienten har det og tenker da. Og så spør jeg alltid om hva et eller hva pasienten tenker at et ansiktsløft gjør. Og det er jo litt også på det vi snakket om at det handler om å forstå pasientens kunnskapsgrunnlag. At man har riktig forventninger. Og ja, det er viktig rett og slett å vite liksom hva, hva de gjør og kanskje hva de ikke gjør.
Og så snakker vi selvfølgelig om risiko og komplikasjoner og den biten. Og da tar du også for deg, gjerne litt sånn hva har du gjort av behandlinger tidligere kanskje? Om det er gjort noen behandlinger? Livsstil? Mange andre ting som også påvirker huden og kvaliteten. Om det er gjort kosmetiske behandlinger som trådløft, fillere? Det er kjempeviktig og blir jo bare viktigere og viktigere nå som folk og pasienter gjør mer og mer av den type behandlinger.
Og vi ser jo også at det kan påvirke litt valg av teknikk og hvordan vi planlegger et inngrep. Så det er kjempeviktig. Og så er det også veldig fint å kartlegge om pasienter har en god hudpleierutine fra før. Ja. Og se liksom hvor de er der.
Og da prøver vi å ha et samarbeid med den behandleren som pasienten går til, eller eventuelt om de innleder et hudpleieprogram sammen med deg. Det blir litt sånn cherry on top det. Ja. rett og slett. Slicing of the cake, som de sier i USA. Ja.
Du har jo masse historier fra virkeligheten. Det er jo ikke så mye mange av oss kanskje kan fortelle, men er det noen sånne, noen ting du tenker man kan.. som du kan gjenfortelle da?
Altså, jeg synes jo det er veldig gøy å møte disse pasientene, og både fordi det er et veldig sånn spennende type inngrep. Men det er jo også veldig gøy fordi man ser hvor mye det betyr for pasientens livskvalitet og hvordan de føler seg og har det etterpå. Den største gleden med det er jo egentlig å liksom faktisk forstå hvordan pasientene har det og hva de tenker og bekymrer seg for. Og med det så kan man liksom være med på hele reisen sammen med pasienten.
Og da handler det om å liksom kartlegge litt sånn. For eksempel så har jeg hatt flere pasienter som kommer, og så kanskje de spør om sånn, «jeg har lyst til å operere nesen min». Og så når vi har snakket litt sammen og sånn, så viser det seg at det de egentlig kommer for er at de føler seg mer sånn at de.. eller de føler at de ser mer trøtte og slitne ut nå enn de gjorde for ti, femten, tjue år siden.
Og da er det ikke sikkert at det er kirurgi som er det riktige, men at, at man da kanskje må snakke litt om hva som er grunnen til at de føler at de ser trøtte og slitne ut da. Og så kanskje det er facelift som er riktig. Ja.
Så konsultasjonene kan variere veldig i hvordan de ser ut og hvordan samtalen går. Ja. Det kan jo også være pasienter som er operert før, ikke sant? Som har lyst til å kanskje rette opp noe, eller at de trenger å gjøre det på nytt fordi effekten har begynt å gå ut. Noen ganger så er det også komplikasjoner fra sånne behandlinger som ble nevnt da. Trådløft og sånne ting som vi må inn og se litt på.
Opplever du at folk tar det fint hvis man kommer inn for nese, og så på en måte snakkes man inn på en facelift, hvis du skjønner? Sånn er det som regel vil jeg jo tro at folk er litt lutter i ørene når man først kommer til en kirurg. Men det kan jo bli litt feil også kanskje, jeg vet ikke. Jo, og det er, det er på en måte en utfordrende samtale, for det er fort å tråkke litt feil eller at man tråkker på halen til noen.
Ja. Så, men det handler jo om å være litt sånn fintfølende, snakke sammen, høre litt hvor pasienten er. Så får man ofte en sånn anledning til å snakke om det, eller man kan jo spørre pasienten, ikke sant, om det er et rom for å prate om det. Så det, jeg føler egentlig at det går veldig fint, og de fleste pasientene er jo takknemlige for den samtalen.
Jeg er av akkurat samme oppfatning og i forhold til det jeg holder på med. Det er, det er jo veldig mange jeg fraråder å gjøre fillere eller masse injeksjonsbehandlinger hvis effekten hadde vært mye bedre med litt kirurgi. Da sier jeg jo det som det er, og det er mange som på en måte kanskje ikke ville hørt det, men de er jo takknemlige for det. At jeg ikke bare, okay, men da betaler man for masse injeksjoner som ikke vil gi den effekten du ønsker. Så det er, jeg tenker in the end, egentlig bare fint å være litt ærlig og åpen om det. Og så er det jo ikke ment som et sånn dette må du gjøre.
Men det er jo en del myter rundt ansiktsløft. Veldig mange er jo kanskje redd for at man blir seende ut som en sånn gammeldags Hollywood, eller at man er liksom dratt godt tilbake. Ja. Er det konstant i vindtunnel. Ja, ikke sant? Er det, hvis man tar for seg myten om at man kjører i cabriolet da? Vil det bli sånn?
Nei. Nei. Vil man miste mimikken? bsolutt ikke. Nei. Man beholder mimikken og det er en ganske vanlig sånn misoppfattelse. Vil man kunne se og peke ut folk på gata som har tatt facelift? Ja, jeg synes man kan det hvis man har gjort en dårlig jobb. Så, men god jobb, god planlegging, valg av riktige teknikker for pasienten. Da ser man det ikke.
Jeg er for ung eller for gammel for et facelift? At det er begge deler. Ja. Så fordi at, ikke sant, åpenbart så kan pasienter være for unge. Vi har jo noen av de som kommer inn, og så må vi si sånn, her kan du fint vente ti år til. Men vi har også det motsatte fall, ikke sant, at ung alder kan være riktig.
Litt avhengig av hva slags liv man har levd hittil, så kan det sette sine preg da på ansiktets strukturer. Og i samme, i andre enden av skalaen, altså eldre pasientgrupper, så kan det fint være eldre som ikke trenger facelift. Og så kan det være eldre som burde kanskje ha gjort det litt før. Men at det fortsatt er mulig, men helt sånn som innledningsvis at hvis man kanskje hadde kommet fem eller ti år tidligere, så hadde det vært lettere å få et enda bedre resultat.
Det touchet dere jo innom når du snakket i episoden med doktor Macias også. Om at det er jo, kall det en oppadgående trend at man gjør det i yngre alder, eller kanskje i førti-årene da. Eller for så vidt, ja, skal ikke sette en label på alder, men uansett at man gjør det i en yngre alder også, og man ser kjendiser i USA og verden som har gjort det, og kanskje er slutten av tretti tidlig, førti, slutten av førti. Og så får de et fantastisk resultat som på en måte ikke er noe så voldsomt synlig for mann i gata. Nei.
Men at det blir litt sånn, oj, hun så fresh ut nå. Hva er det hun har gjort? Hun har kanskje gått ned i vekt, eller har hun begynt å drikke vann, eller hva er det hun har gjort? Jeg føler at det er et eksempel på at liksom kunnskapsnivået vårt blir bedre, og at det går litt hånd i hånd også med pasientenes avgjørelser med tiden da. Jeg tenker at det egentlig er en okay utvikling.
Okay, men det finnes hvertfall pasienter både i tretti og førti årene, men også til og med i sytti årene som kan være gode kandidater. Det er veldig spennende at det er ikke så aldersbetinget. Det er et stort spenn. Ja.
Okay, men hva er det pasientene aldri spør om, men som du mener at det må man egentlig vite? Ja, det er utrolig kult å ta en liten runde på. Ja. Og der er det igjen da så er jo pasienter er veldig ulike i hvor mye research de har gjort.
Jeg synes det er viktig at pasienter vet spesielt kanskje tre ting. Ja. Det første det er at man blir nummen på kinnet. Altså litt i forkant av øret, så blir man nummen, og det varer lenge. Ja. Og det er ikke sikkert at det kommer helt normalt tilbake heller. Så ofte så ber jeg pasientene på konsultasjon, kjenne litt på huden sin foran øret. Det kan jo dere lyttere gjøre nå også.
Jeg gjør det «as you speak». Så hvis man kjenner litt på huden rett foran øret, så kjennes det annerledes ut enn hvis man kjenner fremover mot kinnet nærmere nesen. Og det er ikke alle som er egentlig klar over det. Så det er jo litt med å faktisk være litt kjent med hvordan det kjennes ut før operasjonen. Det pleier å bli ganske normalt igjen.
Men det er klart noen av disse nervene til huden, de kan bli svekket. Ja. Og så er det det at det føles stiv da. Og der har jeg faktisk fått liksom opp gjennom årene noen tilbakemeldinger fra pasienter at jeg kunne vært flinkere til å fortelle det, at de, de synes det er, har tatt litt lengre tid enn de hadde trodd da.
Hva er lengre tid? Nei, altså det man blir på grunn av den indre oppstramningen av de dypere strukturene i ansiktet. Det vi refererer, refererer til som SMAS. Ja. Det er det ofte mange pasienter som har hørt dette begrepet. Ja. Så når man løfter og strammer opp SMAS, så vil man føle at det blir stivt å snakke, smile, le, spise. At man liksom blir stivere og strammer i ansiktet. Og det er meningen. Jaja. Og det kan vare uker, eller kanskje til og med også noen måneder. Ja. Så det er greit å være litt forberedt på det og mentalt forberedt på det.
Det er jo ikke meningen at man skal liksom massere det ut eller fjerne det, ikke sant? For vi vil jo at det skal gro og danne seg et indre arrvev som skal holde det i en ny posisjon. Så det er meningen rett og slett. Ja. Men det er greit å være klar over det, sånn at man på en måte er mentalt innstilt på at det vil føles litt annerledes den første tiden.
Og det siste da? Det siste som også er viktig å vite, det er jo at dette her handler om en balanse mellom flere områder. Det er ikke bare å liksom stramme opp huden. Det handler om å hensynta strukturene i ansiktet og få til en god helhet. Det gir et godt resultat, og noe pasientene ofte blir veldig, veldig fornøyd med da.
Det er vel gjenganger at de kommer og sier, eller i hvert fall de sier det til meg hvertfall før de kommer til deg, at jeg vil bare gjøre sånn, og så løfter de opp hud. Det er klassisk. Ja. Den øvelsen har alle gjort i speilet hjemme. Absolutt. Og det er den der hestehalen er litt stram. Da føler man seg jo.. Det gir et lite løft i ansiktet. Så. Ja.
Men det er ikke bare et løft. Det handler om harmoni. Ja. Men de første ukene etter operasjon så er jo ikke så dramatiske som folk tror. Men ja, det krever litt planlegging i forhold til nedetiden. Men jeg ser jo pasientene som kommer inn etter en uke og at de, de ser fine ut. Og ja, det er hevelse og litt blåmerker og sånne ting, men det alt i alt går veldig fint for seg som regel. Og valget skal jo tas med hodet og med ro, og det skal ikke være noen forhastet beslutning og ikke med noe press. Og det ser jeg jo og vet veldig godt at dere kirurgene på Asteta alltid jobber med å kartlegge, som du har nevnt. Du ser helheten her. Og ikke minst motiverer og har dette realistiske bildet og målet helt langt framme i vurderingen som tas da, hele tiden. Og på den måten så blir det jo en veldig, veldig trygghet gjennom hele prosessen med å velge et ansiktsløft. Så takk for at du delte denne kunnskapen, Kenneth! Jeg synes jo dette her er en veldig fin introduksjon om ansiktsløft. Det er et kjempestort tema, og jeg vet mange der ute har lyst til å høre om teknikker og arret og litt sånne ting, så det får vi ta ved en senere anledning. Og takk for at du lyttet til «Under huden med Asteta Clinic». Lik, del og følg oss gjerne, og vi blir veldig glad for spørsmål sendt via vår Instagram, astetaclinic eller til post@asteta.no. Vi høres i neste episode!
