I virkeligheten er det en viktig forskjell på hva slags merker huden har, og forskjellen avgjør både hva som er mulig å oppnå og hvordan huden bør behandles.
Denne artikkelen er for deg som lurer på om du faktisk har aknearr, eller om du har merker som kommer til å bli bedre på egen hånd. Vi går gjennom hva som skiller ekte arr fra rødhet og pigmentering, hvilke typer aknearr som finnes, og hvorfor noen får mer markerte arr enn andre. Innholdet bygger på en samtale i Asteta Clinics podkast Under huden mellom Kenneth Chiu, spesialist i plastisk kirurgi, og Celine Seeberg, kosmetisk dermatologisk sykepleier.
Hurtigsvar: Ikke alle spor etter akne er arr. Mange har postinflammatorisk erytem, altså rødhet etter betennelse, eller postinflammatorisk hyperpigmentering, altså mørke merker. Disse fader ofte av seg selv over tid. Ekte aknearr er en strukturell skade med tap av kollagen, og deles vanligvis inn i icepick, rolling- og boxcar. En faglig vurdering hos behandler avklarer hva du har.
Forskjellen på arr og merker etter akne
Det vanligste utgangspunktet i en konsultasjon er pasienter som tror de har mye arr etter akne. Ofte viser det seg at en god del av merkene ikke er arr i det hele tatt. Celine Seeberg, kosmetisk dermatologisk sykepleier ved Asteta Clinic, forklarer at det er «faktisk en forskjell på om det er faktiske arr, eller om det er det som kalles postinflammatorisk erytem, altså rødhet etter en betennelse, eller postinflammatorisk hyperpigmentering».
Postinflammatorisk erytem er den rødheten som kan bli liggende igjen etter at en kvise har vært betent. Postinflammatorisk hyperpigmentering er mørke eller brunlige merker som dannes når huden produserer ekstra pigment som respons på betennelsen. Begge deler kan til forveksling ligne arr, men de er i bunn og grunn bare merker etter en betennelse, og de vil ofte fade godt av seg selv med tiden.
Ekte arr er noe annet. Et arr er en strukturell skade i huden, et tap av kollagen etter en dyp betennelse. Der rødhet og pigmentering ligger på overflaten som fargeendringer, har et arr en faktisk endring i hudens struktur, gjerne i form av et lite søkk. For den som ser seg selv i speilet, ligger merkene og arrene ofte helt tett i tett, og man kan ha alle variantene samtidig. Det er nettopp derfor en faglig vurdering er nyttig, for den skiller det som vil bli bedre av seg selv fra det som krever behandling.
Arrvev er en biologisk prosess
For å forstå hvorfor aknearr oppstår, hjelper det å vite hva et arr egentlig er. Kenneth Chiu, spesialist i plastisk kirurgi ved Asteta Clinic, arbeider mye med arrvev gjennom kirurgi og beskriver det slik. «Arr er jo et vev. Det er en biologisk prosess som skjer for at et sår skal gro.» Vi er skapt slik at når det oppstår en skade, skal såret gro, og som en del av den prosessen dannes det arrvev.
En av bestanddelene i arrvev er celler som kalles myofibroblaster. Disse har kontraktile egenskaper, altså en evne til å trekke seg sammen. Det er her noen av utfordringene med arr kan oppstå. Vevet kan krympe litt, og man kan få inndragninger og stramt vev. Denne sammentrekningen er særlig relevant i forbindelse med kirurgi, men spiller også en rolle ved aknearr. Forståelsen av at et arr er levende vev som oppfører seg på bestemte måter, er en del av grunnlaget for hvordan ulike arr behandles.
De tre typene aknearr
Når det først er snakk om ekte aknearr, deles de vanligvis inn i tre typer. Celine Seeberg oppsummerer det enkelt. «I forhold til aknearr finnes det tre typer som man snakker om. Det er icepick scar, det er rolling scar og box scar.» De ser forskjellige ut, og de behandles deretter. I praksis har mange en kombinasjon av flere typer.
Et icepick-arr ser nesten ut som et lite hull i huden. Det er smalt og dypt, og strekker seg ned i huden som en trang grop. Denne typen regnes som krevende å behandle nettopp fordi arret sitter så dypt.
Et boxcar-arr er mer firkantet eller kantete i formen. Det er gjerne ikke like dypt som et icepick-arr, men er bredere og fremstår som et tydeligere søkk med mer markerte kanter.
Et rolling-arr er mer bølgete. Det gir huden et ujevnt, kupert preg uten skarpe kanter, og kommer av at vevet under huden er bundet fast og trekker overflaten nedover. Fordi de tre typene har ulik struktur, finnes det ikke én behandling som passer alle. En vurdering av hvilke arrtyper du har, er derfor et naturlig første steg.
Hvorfor får noen mer arr enn andre
Et spørsmål som går igjen, er hvorfor noen ser ut til å danne mer markerte arr enn andre. Svaret handler om flere faktorer som virker sammen. Genetikk spiller en stor rolle. Noen har rett og slett mer tendens til å utvikle arr enn andre, og dette er i stor grad arvelig.
Hudtype er også viktig. I dermatologien brukes en inndeling som kalles Fitzpatrick-skalaen, som beskriver hvordan ulike hudtyper reagerer, blant annet med tanke på pigmentering. Noen hudtyper har større tendens til å danne visse typer arr og merker. Det finnes også en egen arrtype, keloidarr, som oppstår ved overdreven dannelse av bindevev, men den er et eget tema utenfor aknearr.
I tillegg til arv og hudtype betyr det mye hvordan akne og betennelse håndteres underveis. Jo lenger betennelsen får ligge i vevet, desto verre kan arret bli. Mye soleksponering kan forverre et arr, og ytterligere traume mot huden kan også gjøre det verre. Det er bakgrunnen for at forebygging er så viktig. Som Kenneth Chiu påpeker, er «den beste behandlingen for aknearr det å forebygge». Å ta tak i betennelsen tidlig, beskytte huden mot sol og la være å pirke kan redusere hvor mye arr som dannes i utgangspunktet.
Hvorfor riktig tidspunkt er viktig
En ting som ofte overses, er at tidspunktet for behandling er like viktig som valg av metode. Mange kommer til konsultasjon med en blanding av aktiv akne og arr, og da er rekkefølgen avgjørende. Så lenge huden fortsatt har aktiv betennelse, vil den være i en tilstand der nye merker og arr kan oppstå. Å starte arrbehandling midt i en aktiv periode kan derfor gi et ustabilt utgangspunkt.
Mange pasienter forteller gjerne om aknen sin før de spør om arrene. Noen har hatt akne for lenge siden og kanskje brukt medisiner som isotretinoin, mens andre er ferskt ute av et utbrudd. Det felles utgangspunktet er at aknen bør være under kontroll før man går videre. Når betennelsen har lagt seg og huden er rolig, kan man vurdere selve arrene på et tryggere grunnlag.
Denne rekkefølgen henger sammen med biologien beskrevet tidligere. Siden betennelse over tid kan forverre arr, gir det mening å roe ned huden først. Det handler ikke om å utsette hjelp, men om å legge til rette for at de tiltakene man velger, får best mulig effekt. En konsultasjon kartlegger hvor i forløpet du er, og hva som bør komme først.
Veien videre når du vet hva du har
Å vite om du har arr, rødhet eller pigmentering er nyttig fordi de tre tingene utvikler seg ulikt. Rødhet og pigmentering kan bli bedre over tid og med riktig hjemmepleie, mens ekte arr krever en mer målrettet tilnærming. En viktig forutsetning er at aknen er under kontroll. Så lenge det fortsatt er aktiv betennelse i huden, bør den håndteres først, og deretter kan man se nærmere på selve arrene.
Et realistisk bilde av hva slags spor du har, gjør det også enklere å ha realistiske forventninger til hva behandling kan gjøre. Hvilke behandlinger som er aktuelle for de ulike arrtypene, og hva som er rimelig å forvente av tid og resultat, kan du lese mer om på vår behandlingsside for aknearr.
