To av dem, subcision og kirurgi med stansenål, får ofte mindre oppmerksomhet enn laser og microneedling, men de kan være avgjørende for å løse opp dype og inntrukne arr.
Denne artikkelen er for deg som har dype aknearr og vil forstå hva disse mer inngripende behandlingene innebærer. Vi går gjennom hva subcision er, hvilke arr den passer best for, hvordan kjemisk peeling kan brukes punktvis i arrene, og når kirurgi med stansenål er aktuelt. Innholdet bygger på en samtale i Asteta Clinics podkast Under huden mellom Kenneth Chiu, spesialist i plastisk kirurgi, og Celine Seeberg, kosmetisk dermatologisk sykepleier.
Hurtigsvar: Subcision løsner stramme arrbindinger under huden med en butt kanyle, og er spesielt godt egnet for rolling scars. Kjemisk peeling kan settes punktvis i dype arr, kjent som TCA cross. For små, dype og inntrukne arr kan kirurgi med en stansenål være riktig, der arret skjæres ut og huden sys i riktig nivå. Metodene kombineres ofte for best mulig effekt, og resultatet varierer fra person til person.
Hva subcision er
Subcision er en behandling som brukes mye ved aknearr, men som ikke er like kjent for alle. Celine Seeberg, kosmetisk dermatologisk sykepleier ved Asteta Clinic, benytter den ofte på klinikken, og det er et tema med økende interesse. Prinsippet er enkelt å forklare, selv om utførelsen krever erfaring. Behandlingen handler om «å bryte disse fibrinbindingene, eller arrbindingene, hvor vevet er stramt, ved å lage et inngangshull med en nål».
Gjennom dette inngangshullet føres en butt kanyle inn under arret. Med kanylen løsner behandleren forsiktig de bindingene som holder arret nede, det Celine beskriver som å «røske litt opp i arrbindingene». For mange høres dette ubehagelig ut, men det er nettopp denne frigjøringen av vevet som er poenget. Når de stramme bindingene løsner, får det innsunkne arret mulighet til å løfte seg.
Effekten av subcision er todelt. For det første gir den plass i vevet, slik at arret ikke lenger er trykket sammen og nedover. For det andre stimulerer selve behandlingen hudens egne fibroblaster til å danne nytt kollagen i området. Resultatet kan bli en jevnere overflate. I tillegg gir frigjøringen av vevet bedre forutsetninger for de behandlingene som eventuelt følger etterpå, enten det er laser, microneedling eller peeling.
Hvilke arr subcision passer best for
Subcision er ikke en universalløsning, men den har et tydelig bruksområde. Den egner seg særlig godt for rolling scars, altså de bølgete arrene som oppstår når vevet under huden trekker overflaten nedover. Som Celine Seeberg påpeker, er «denne type behandling spesielt god på rolling scars», og derfor gjøres det alltid en grundig vurdering av om arrtypen passer.
Grunnen til at rolling scars responderer godt, er at problemet nettopp ligger i de stramme bindingene under huden. Når subcision løsner disse, angripes selve årsaken til at arret er innsunket. For andre arrtyper, som de smale og dype icepick-arrene, er bildet annerledes, og da kan andre metoder være mer aktuelle. En faglig vurdering avgjør hvilke arr som vil ha nytte av subcision, og om den bør kombineres med annen behandling.
Kjemisk peeling rett i arret
Kjemisk peeling er kjent som en behandling for hele ansiktet, men kan også brukes på en mer presis måte ved aknearr. En teknikk innebærer å arbeide punktvis. Her settes en syre direkte ned i de enkelte arrene, en metode som ofte omtales som TCA cross etter syren som brukes.
Poenget med å sette syren direkte i arret er å skape en kontrollert, kraftig reaksjon nettopp der den trengs, fremfor å behandle hele hudoverflaten likt. Dette beskrives som en effektiv og kraftfull behandling som må utføres med forsiktighet og av noen med erfaring. Som med de andre metodene varierer effekten fra person til person, og teknikken velges ut fra arrtype og hud.
Her kan du lese mer om peelingbehandlinger.
Når kirurgi er aktuelt
For enkelte arr er ikke overflatebehandling tilstrekkelig. Kenneth Chiu, spesialist i plastisk kirurgi ved Asteta Clinic, trekker frem kirurgi som en egen behandlingsmulighet, særlig ved små arr som er veldig inntrukne og dype. Når et arr sitter så dypt at det er vanskelig å løfte det ordentlig, kan et kirurgisk inngrep være riktig.
Teknikken bruker det Kenneth beskriver som en stansenål, «en kniv formet som en sirkel». Nålen finnes i ulike diametre, slik at den kan tilpasses størrelsen på arret. Behandleren skjærer ut selve arret uten å ta med særlig mye frisk hud rundt, og lukker deretter med ett sting. Det vil fortsatt være et arr igjen, men sjansen er da større for at det blir flatt fremfor innsunket. Et flatt arr kaster mindre skygge i ulike lystyper, noe som gjør det mindre synlig i dagliglivet.
Et interessant poeng fra samtalen er at kirurgi i noen tilfeller kan være fornuftig tidlig, fremfor å prøve mange andre behandlinger først. For pasienter med veldig dype arr som har prøvd mye uten å føle at de kommer i mål, kan det være aktuelt å starte med et kirurgisk inngrep. Deretter kan man bruke de øvrige metodene til å gjøre arret som står igjen så pent som mulig. Selve inngrepet gjøres med lokalbedøvelse, og huden ved siden av arret sys sammen i riktig nivå slik at den kommer i samme høyde. Etterpå holdes området i ro en ukes tid med en enkel teip.
Det er viktig å være klar over at kirurgi har sine begrensninger. Når arrene ligger helt tett i tett, er det vanskelig å operere alle. Da må man gjerne velge ut de dypeste arrene og behandle resten på andre måter. Som ved alle inngrep følger det med risiko, og resultatet varierer fra person til person.
Her kan du lese mer om en helhetlig vurdering.
Hvorfor disse teknikkene får mindre oppmerksomhet
Laser og microneedling er godt kjent for de fleste som har lest seg opp på aknearr, mens subcision, TCA cross og kirurgi med stansenål nevnes sjeldnere. Det betyr ikke at de er mindre nyttige. Subcision er en behandling med økende interesse, og en metode flere burde kjenne til. En grunn til at den er mindre kjent, kan være at den krever en behandler med erfaring og en god forståelse av arrtypene.
Felles for disse teknikkene er at de arbeider med selve strukturen under huden, ikke bare overflaten. Der overflatebehandling stimulerer huden ovenfra, går subcision og kirurgi rett på de stramme bindingene eller på selve arrvevet. For dype og fast forankrede arr er nettopp denne tilgangen til det underliggende vevet det som gjør en forskjell. Det er også derfor de ofte settes sammen med andre metoder i et helhetlig forløp.
For den som vurderer behandling, er poenget ikke å lete etter én bestemt teknikk, men å få en vurdering av hvilke metoder som passer arrtypene man har. To personer med dype aknearr kan ende opp med ulike planer, fordi arrene oppfører seg forskjellig. En faglig kartlegging er derfor mer verdifull enn en fast oppskrift.
Les også: Aknearr eller bare merker etter akne
Metodene kombineres ofte
En gjennomgående tanke er at de ulike teknikkene ikke konkurrerer, men utfyller hverandre. Subcision løsner vevet og gir plass, og da får etterfølgende laser, microneedling eller peeling bedre vilkår. Ved kirurgi kan man fjerne det dypeste arret først, og deretter forbedre resultatet med kosmetiske behandlinger i tiden etterpå.
Antall behandlinger varierer med metode og arrtype. Laser krever typisk fra to til fire behandlinger, noen ganger flere, mens microneedling ofte ligger på seks til åtte behandlinger med åtte ukers mellomrom. Subcision og kirurgi vurderes individuelt. Hva som er riktig kombinasjon for nettopp deg, avhenger av hvilke arr du har og hvordan huden responderer. Du kan lese mer om de ulike arrtypene i artikkelen: Hvordan fjerne aknearr i ansiktet?
