Hva er fettransplantasjon til bryst, og passer det for deg?

Det er ingen implantater, ingen fremmedlegemer og ingen fremtidig re-operasjon. Men teknikken passer ikke for alle. Her er en grundig gjennomgang av hva metoden innebærer, hvem som er gode kandidater og hva du realistisk kan forvente.

Hva er fettransplantasjon til bryst?

Fettransplantasjon til bryst er en prosedyre der fett hentes fra ett område av kroppen, vanligvis mage, hofter, lår eller rygg, og injiseres inn i brystene for å øke volumet. Fettet som brukes er ditt eget kroppsvev, behandlet og renset før det plasseres i brystene.

«Det er uten noen kunstige stoffer, materiell eller fremmedlegeme. Det er kroppens eget vev. Som også har vist seg å ha veldig positive regenerative egenskaper», sier Kenneth Chiu, plastikkirurg ved Asteta Clinic.

Teknikken skiller seg dermed fundamentalt fra silikon- eller saltvannimplantater, som er fremmede gjenstander som kroppen omgir med et bindevev (kapsel). Med fettransplantasjon integreres det transplanterte vevet som en del av brystet, og gir en konsistens og bevegelse som er vanskelig å oppnå med implantater.

Den doble fordelen - brystforstørrelse og fettsuging i én operasjon

En av de mest praktiske sidene ved denne metoden er at den kombinerer to prosedyrer i én: fettsuging fra et område du ønsker slankere, og brystforstørrelse.

«Den største fordelen er jo selvfølgelig at dette her er et kroppseget vev. Og en stor fordel til er at man blir 'kvitt' fett på vanskelige områder og deler av kroppen hvor man kanskje ønsker at litt fett skal bli borte. Så kombinasjonen av de to er veldig fin», forteller Kenneth.

Dermed henter inngrepet verdi fra to hold: en kroppsfasong du er fornøyd med etter fettsugingen, og et brystvolum som passer bedre til din kropsform.

Les mer om fettsuging som selvstendig prosedyre →

Ingen fremtidig ny operasjon

Et silikon- eller saltvannimplantat har en begrenset levetid. De fleste fagmiljøer anbefaler en vurdering av implantater etter 10–15 år, og mange pasienter ender opp med en ny operasjon på et eller annet tidspunkt – enten for bytte, justering eller for å håndtere kapseldannelse.

Med autolog fettransplantasjon faller dette bort. «Siden det er naturlig, i motsetning til silikon, så betyr det at man ikke trenger noen ny operasjon i fremtiden. Mens der man legger inn silikonimplantater, så skriver man seg opp på en ny operasjon en eller annen gang i fremtiden», sier Kenneth.

Det transplanterte fettet som overlever og integreres i brystets vev, forblir der. Det er ikke et implantat som slites ut eller som kroppen gradvis reagerer på.

Slik foregår inngrepet

Tumescens – forberedelse av uttaksstedet

Prosedyren begynner med at kirurgen setter tumescensvæske i de områdene som skal fettsuges. «Det jeg alltid begynner med, er å sette noe som heter tumiscens i de områdene som skal fettsuges. Det er en væskeblanding som gjør at fettet lettere løser seg opp og kan tas mer skånsomt ut», forklarer Kenneth. Tumescensvæsken inneholder bedøvelse og midler som reduserer blødning, og gjør selve uttaket skånsommere enn tradisjonell fettsuging uten slik forberedelse.

Skånsom fettinnsamling

Fettet hentes ut gjennom bitte små åpninger i huden. «Bitte, bitte små åpninger i huden som egentlig ikke gir noe synlig arr, fordi åpningene er bare som et litt grovt sprøytestikk», sier Kenneth. Den skånsomme uttaksteknikken er avgjørende for at fettet skal overleve etter injeksjon – adipocyttene (fettcellene) tåler ikke kraftig behandling.

Rensing og klargjøring av fettet

Etter uttak sentrifugeres fettet for å skille ut væske, blod og celledebris. Dette trinnet, formalisert gjennom den såkalte Coleman-teknikken, er et av de viktigste stegene for å sikre at rent, levedyktig fett injiseres i brystene. Kun de fettcellene som er intakte og levedyktige, brukes videre.

Forsiktig injeksjon i brystet

Det rensede fettet injiseres i små mengder om gangen i flere lag og retninger gjennom brystet. Bakgrunnen er biologisk: «Det som er viktig, er at for å kunne plassere en viss mengde, må fettet som settes i brystene overleve. For at det skal gjøre det, er det helt avhengig av å få næring fra omkringliggende vev», sier Kenneth.

Injiseres for mye fett samlet på ett sted, vil de innerste cellene ikke få tilstrekkelig næring og vil dø. Teknikken krever derfor tålmodighet og presisjon.

Hvem er gode kandidater?

Ikke alle er like godt egnet for denne metoden. Kandidatvurderingen handler om to ting: ønsket resultat og tilgjengelig donor-fett.

Den ideelle kandidaten er en kvinne som ønsker litt til moderat størrelse på brystene, og som har noe overskuddsfett på kroppen som hun uansett vil bli kvitt. «Hvis en kvinne som har litt overskuddsfett sliter med å bli kvitt det enkelte steder på kroppen, så kan vi fettsuge området og bruke dette fettet til å sette det inn i brystene», oppsummerer Kenneth.

Hvem det ikke passer for: Teknikken er ikke egnet for store volumøkninger. For de som ønsker betydelig størrelsesendring, mer enn én til to cup-størrelser, vil implantater oftest være nødvendig. Mangler du donor-fett, faller metoden bort. «Er man veldig slank, ikke har noe fett og har veldig små eller flate bryst, så er det gjerne ikke et godt alternativ», sier Kenneth.

Gjentakelse er mulig: Noen pasienter velger å gjøre prosedyren i to eller tre omganger for å nå et ønsket volum. «Man kan oppnå ganske fine volum, i hvert fall for utvalgte pasienter, ved å gjenta prosedyrene. Så noen ganger kan man gjenta det to-tre ganger og oppnå det kvinnene ønsker.»

Les vår gjennomgang av kandidatvurdering →

Les mer om brystforstørrelse med eget fett og bestill konsultasjon →

Hva skjer med fettet etterpå – fettoverlevelse og resorpsjon

Dette er et av de spørsmålene pasienter oftest har: Hvor mye av det som settes inn, forblir der?

Faktum er at en andel av fettet alltid vil resorberes, kroppen bryter det ned fordi det ikke får etablert blodtilførsel raskt nok. Studier viser at det typisk er en resorpsjon på 30–50 % over de første fire til fem månedene. Det betyr at kirurgen vanligvis injiserer mer enn ønsket sluttvolum, for å ta høyde for dette tapet.

Det endelige resultatet stabiliseres typisk tre til seks måneder etter inngrepet, når det gjenværende fettet har integrert seg i brystets vev og fått sin permanente blodtilførsel. Studier viser at det som har overlevd til seks til tolv måneder, gjerne forblir stabilt.

Utvidede indikasjoner: tuberøse bryst, rippling og kapselproblem

Fettransplantasjon til bryst er ikke bare for de som ønsker volumøkning fra grunnen. Teknikken har tre viktige tilleggsbruksområder:

Tuberøse bryst (medfødt brystdeformitet)

Tuberøse bryst er en medfødt tilstand der brystet har en smal base og typisk ser rørsformet ut. Fettransplantasjon kan her fungere som et paradigmeskifte i behandlingen – studier viser at mange pasienter er svært tilfredse etter prosedyren, og de fleste trenger ett til to inngrep for komplett korreksjon. Kenneth bekrefter: «Vi bruker dette også som en teknikk på kvinner som har tuberøse bryst.»

Rippling – rynker over implantat

Har du silikon- eller saltvannimplantater og merker at «rynker» synes gjennom huden, et fenomen kalt rippling, kan fettransplantasjon brukes som supplement. Fettet injiseres over implantatet og gir ekstra dekning som skjuler de synlige kantene.

Kapselproblem

Noen kvinner med silikonimplantater utvikler kapselfibrose – en tilstand der bindevevet rundt implantatet strammes og kan gi form- og komfortproblemer. «Kvinner som har hatt silikon og kanskje fått et kapselproblem kan også ofte bruke fetttransplantasjon til å gi en viss volumøkning og rett og slett droppe silikon», forteller Kenneth.

Nedetid og recovery

Nedetiden ved fettransplantasjon til bryst er overraskende begrenset sammenlignet med implantatbasert kirurgi. Smerten er i stor grad knyttet til det fettsugde området, ikke til brystene. Kenneth oppsummerer det slik: «Jeg har mange pasienter som er tilbake på jobb etter en langhelg.»

Typiske milepæler:

• 1–3 dager: Hvile hjemme, begrenset aktivitet

• 1–2 uker: Gradvis tilbake til dagliglivet

• 4–6 uker: Fysisk aktivitet og trening kan gjenopptas

• 3–6 måneder: Endelig resultat etablert

Hevelse og blåmerker er vanlig de første ukene, særlig på uttaksstedene for fettsuging. Det er normalt at brystene ser noe større ut tidlig, ettersom man kompenserer for forventet resorpsjon.

Sikkerhet og komplikasjoner

Autolog fettransplantasjon til bryst er godt dokumentert som en trygg prosedyre. En systematisk gjennomgang viser lave forekomster av alvorlige komplikasjoner.

Radiologiske endringer kan forekomme hos noen pasienter som oljecyster, kalsiumavleiringer og fettnecrosis. Disse endringene er som regel benigne (godartet) og har ikke klinisk konsekvens, men kan i noen tilfeller kreve videre avklaring på mammografi. Det er viktig å informere din radiolog om at du har fått fettransplantasjon, slik at disse endringene tolkes korrekt. Kontrollerte studier har ikke vist økt risiko for brystkreft etter fettransplantasjon til bryst.