Kronikk publisert i Dagens Medisin:
av Kenneth Chiu, spesialist i plastikkirurgi og daglig leder av Asteta Clinic AS
Det må være en klar oppfordring til alle som vurderer et kirurgisk inngrep i utlandet at beslutningen bør tas med forsiktighet, oppmerksomhet og grundighet.
VOKSENDE MEDISINSK TURISME
Med voksende medisinsk turisme fremstår norske myndigheter handlingslammet. Store mørketall og sviktende statlig oppfølging gir en bekymrende mangel på oversikt, samt klarhet rundt ansvar for eventuelle medisinske komplikasjoner.
Bare så det er sagt: Medisinsk turisme har flere sider og bør ikke bare svartmales. Helsen er åpenbart av avgjørende betydning for alle, og ulike valgmuligheter er et gode som – hvis brukt riktig – vil være til det beste for pasienten. I vår moderne tidsalder, hvor globalisering og teknologi har revet ned barrierer som en gang kunne virke ugjennomtrengelige, burde det ikke være overraskende for noen at stadig flere også ser utover landets grenser for medisinsk behandling. Det finnes altså gode argumenter for en viss medisinsk turisme, selvsagt avhengig av at det skjer i trygge og ansvarlige former. Og i synk og forståelse med helsevesenet og den medisinske profesjonen her hjemme.
Samtidig er det klart at former for helseturisme der folk reiser fra ett land til et annet for behandling kan fremstå som et tveegget sverd. På den ene siden gir det pasienter muligheten til å få tilgang til behandlinger som kan være kostbare eller utilgjengelige i Norge. På den andre introduserer det fallgruver og potensiell risiko, fra mulig feilbehandling og medisinske komplikasjoner til juridiske og etiske dilemmaer. Som plastikkirurg har jeg vært vitne til transformasjonen som medisinsk turisme har gjennomgått. Både de utrolige suksesshistoriene og de hjerteskjærende utfordringene noen har møtt etter behandling i utlandet. Det er i dag alvorlige mangler i informasjonen tilgjengelig for de som vurderer slik turisme. Som samfunn har vi et kollektivt ansvar for å sikre at hver borger har tilgang til det de trenger for å ta gode valg om egen helse. Dette inkluderer grundig og omfattende opplysningsarbeid fra myndigheter, leger og øvrig helseapparat.
HOLDNINGER
Dessverre er det tilsynelatende en nærmest total mangel på oversikt over omfanget av medisinsk turisme. Hvor mange blir operert i utlandet? Hvilke prosedyrer gjøres? Hvem opplever problemer og trenger hjelp i etterkant? God offisiell statistikk over reisende og inngrep gjort eksisterer ikke. Slik passivitet og ansvarsfraskrivelse gir igjen manglende forståelse og evne til oppfølging. Også innad i Norge er det fraværende vilje til å hente frem grundig og nøytral informasjon. Den minimale kartleggingen norske myndigheter tidligere har gjort av kosmetisk behandling og plastikkkirurgi her til lands har for lengst gått ut på dato.
Det imidlertid alle ser ut til å være enige om er at trenden i etterspørselen er økende, med en voksende pasientgruppe som fortjener respekt. Selvstendige individer med egne meninger og ønsker. Dømmende holdninger her hjemme som gir følelse av skam vil sende enda flere ut på reise, til steder der behandling og inngrep gjøres i skjul. På den måten mister vi bare ytterligere kontroll. Ikke minst blant pasienter som kan la seg friste til useriøse utenlandske aktører, der faren øker for komplikasjoner og kompliserende infeksjoner. Selv om det kan være fristende å få behandling til en brøkdel av prisen i utlandet, er det avgjørende å vurdere all potensiell risiko opp mot eventuelle fordeler før en beslutning tas.
For norske myndigheter er det et presserende behov for å adressere dette, enten det er gjennom opplysningskampanjer, samarbeid med internasjonale institusjoner eller gjennom å implementere sterkere retningslinjer og overvåking. Når en pasient returnerer til Norge etter behandling i utlandet kan det være behov for ytterligere medisinsk oppfølging. Myndighetene bør sette klare retningslinjer for hvordan slike pasienter skal håndteres av det norske helsesystemet, både med tanke på kvalitetssikring og finansiering. Hvor står den norske velferdsstatens verdier og prinsipper i dette? Hvordan balanserer den norske staten mellom å gi tilgang til helsetjenester av høy kvalitet for alle og respektere individets rett til å søke behandling i utlandet? Dette åpner rom for dypere refleksjoner om individuell frihet, kvalitet på helsetjenester og statens ansvar overfor sine borgere.
Helsebehandling er sammensatt og kan av åpenbare grunner ikke likestilles med generell varehandel og annen kommersiell virksomhet. Det er en begrunnet frykt for at også helse blir et slags «race to the bottom» - hvor lavest mulig pris er avgjørende, men faren for at dette skjer kan også langt på vei begrenses gjennom nettopp det at pasienten får et bedre helhetsbilde - informasjon og hjelp til kartlegging av behandlingssteders standarder, praksis og pasientsikkerhet.
STANDARD
Det å sørge for kvalitet og seriøsitet er et svært viktig og kontinuerlig arbeid i alle samfunnslag, næringer og bransjer. I det private og det offentlige. Det gjelder også i min bransje innen plastisk kirurgi. Men i fundamentet og det store flertallet av klinikkene i Norge er det høy internasjonal standard, stor faglig integritet og sunn vurderingsevne. Det er essensielt å sørge for at de som likevel drar utenlands velger klinikker som opererer på et nivå som er sammenlignbart med hva vi forventer her hjemme. Det må være en klar oppfordring til alle som vurderer et kirurgisk inngrep i utlandet at beslutningen bør tas med forsiktighet, oppmerksomhet og grundighet.
HOS ASTETA CLINIC I OSLO FÅR DU OPPFØLGING HELE VEIEN
Vil du vite mer om fordelene ved å gjennomføre plastisk kirurgi i Norge og hva Asteta kan tilby deg?
